Australsk koolie er en livlig, tilpasningsdyktig hunderase fra Australia. Det er en mellomstor hunderase med sine 15 til 27 kg. Opprinnelig ble de avlet frem som gjeterhunder, og de trives fortsatt i aktivt arbeid, men kan også være gode familiehunder med riktig trening og stimulering. De må imidlertid ha massevis av aktivitet for å trives.
Australsk koolie kort informasjon
| Hunderase | Koolie |
| Opprinnelse | Australia |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Ikke godkjent |
| Levetid | 10-12 år |
| Høyde | 40-60 cm |
| Vekt | 15-27 kg |
| Pels | Halvlang |
Lynne, trening og lydighet
Australsk koolie har en livlig natur og har tradisjonelt fungert som en arbeidshund. Opprinnelig ble denne hunden avlet for arbeid på gården – fra å vokte storfe og sau til å håndtere krevende oppgaver som krever både utholdenhet og smidighet. Det er ikke unormalt at en australsk koolie kan jobbe opptil 14 timer om dagen, skifte mellom ulike oppgaver, og tilpasse seg de ulike kravene fra sine eiere. Denne tilpasningsdyktigheten har også ført til at koolie er rolig rundt sauer og lam, samtidig som den vet når den skal bruke styrke – enten det er ved å bjeffe eller bite.
I dagens verden har koolies rolle utvidet seg utover gårdslivet. Noen koolies jobber innenfor tjenesteytende sektorer, sport eller som menneskelig selskap. Denne rasen er kjent for sin hengivenhet, spesielt overfor barn.
Mens mange koolies er naturlig dyktige arbeidshunder, er det også de som er bedre egnet for andre tjenester som assistanse, søk og redning, samt hundesport som smidighet og sporing.
Det er viktig å påpeke at dette er en hund som passer for en eier som kan gi den en jobb å utføre. For eksempel for deg som bor på gård. Alternativt må du være ekstremt nøye med å gi den rikelig med mosjon og mental stimulering.
Med arbeidsoppgaver, sosialisering og trening vil en koolie bli en trofast følgesvenn, alltid klar for neste eventyr.
Aktivitetsnivå og mosjon
Australsk koolie er en hund med et høyt aktivitetsnivå, og det krever sitt av en potensiell eier. Mens denne rasen kan være en god familiehund, kommer dens behov for aktivitet og mosjon først. En koolie krever daglig mosjon – og da mener vi ikke bare en kort tur rundt nabolaget. Denne hunden trenger minst to timer aktivitet hver dag, og da helst i form av jogging, løping, lek eller oppgaver (for rolige spaserturer må du øke dette betraktelig).
Rasen trives best med utfordrende aktiviteter, noe som reflekterer dens opprinnelse som gjeterhund. Dens pågående og oppmerksomme natur gjør den ideell for aktiviteter som agility, sporing og selvfølgelig gjeting.
Mangel på tilstrekkelig fysisk aktivitet kan resultere i en rastløs koolie, som potensielt kan utvikle destruktiv atferd. For dem som virkelig kan tilby riktig mengde fysisk og mental stimulering – kanskje med et ønske om en dyktig gjeterhund – kan koolie være det perfekte valget.
Bruksområder for koolie
Australsk koolie er en av de mest arbeidsvillige hunderasene, med en lang historie som gjeterhund. Med sin unike kombinasjon av utholdenhet, hurtighet og lydighet, er denne rasen velegnet for flere bruksområder.
Selskaps-og familiehund
Selv om koolie først og fremst er en arbeidshund, kan den også tjene som en god selskaps- og familiehund, forutsatt at den får tilstrekkelig med aktivitet og mental stimulering. Rasens lojale og lydhøre natur kan skape sterke bånd til familiemedlemmer.
Gjeterhund
Koolie er avlet nesten utelukkende for å være en arbeidende gjeterhund. Med sin evne til å jobbe opptil 14 timer om dagen, er den ideell for gjeting av både sau, kveg og gris. Den bruker flere teknikker for å lede beitedyrene, og er kjent for å fungere som header, heeler og catch dog. I trange situasjoner kan den også benytte teknikken kjent som «backing», hvor den kryper over ryggen til beitedyret. Interessant nok, selv om mange gjeterhunder bruker teknikken kjent som «eyeing», er ikke dette vanlig for koolie.
Vakt- og vokterhund
I tillegg til sine imponerende gjeterferdigheter, besitter koolie også gode egenskaper som vakt- og vokterhund. Dens pågående og uredde natur kombinert med dens evne til å være lydhør gjør den til en formidabel beskytter for både folk og eiendom.
Stell av koolie
Stell av en australsk koolie krever ikke mye arbeid, men noen grunnleggende rutiner bør følges for å opprettholde hundens helse og velvære.
- Pelsstell og røyting: Kooliens pels er enkel å stelle og krever lite oppmerksomhet. Den røyter imidlertid moderat, så en sporadisk børsting med en fast børste vil hjelpe med å fjerne løse hår og holde pelsen sunn.
- Ører og øyne: Selv om det ikke ble spesifisert i den opprinnelige teksten, er det generelt en god praksis å sjekke ører og øyne for tegn på infeksjon eller fremmedlegemer.
- Tannpleie: Regelmessig tannbørsting anbefales for å forebygge tannstein og dårlig ånde. Start tidlig for å venne hunden til rutinen.
- Kloklipp: Klippe klørne regelmessig forhindrer at de blir for lange, noe som kan være smertefullt for hunden og forårsake skader. Om din australske koolie er svært aktiv kan det hende du ikke trenger å klippe klørne i det hele tatt.
- Bad: Bading bør kun gjøres når det er nødvendig – for hyppig bading vil fjerne naturlige oljer fra huden. Ettersom koolien har en pels som er enkel å vedlikeholde, vil den generelt kreve færre bad sammenlignet med noen andre raser.
Fôr og kosthold
Når man velger fôr til en koolie, er det avgjørende å velge kvalitetsfôr uten unødvendige fyllstoffer som soya, korn og mais. Disse ingrediensene kan ofte føre til allergier, fordøyelsesproblemer og redusert energi. Det anbefales å gi hunden kvalitetsfôr som for eksempel VOM eller rent kjøtt som kjøttdeig og innmat.
Mengde mat
For å beregne den ideelle mengden kalorier en koolie bør konsumere daglig, kan du bruke følgende formel: (hundens vekt i kg x 30) + 70. For en hund som veier 20kg, vil dette gi: (20 x 30) + 70 = 670 kalorier per dag. Husk at koolien er spesielt aktiv, så det vil mest sannsynlig være nødvendig å øke kaloriinntaket noe. Regelmessig veiing av hunden vil hjelpe med å holde styr på om den får riktig mengde mat.
Antall måltider
Det anbefales å dele hundens daglige matinntak i 2-3 måltider for å unngå overfôring.
Vanlige helseproblemer
Australsk koolie er kjent for sin ekstreme atletiske evne og energi, men som med alle hunderaser, kommer det med en viss risiko for helseproblemer. Selv om koolie generelt er en sunn rase med en bemerkelsesverdig genetisk diversitet, er det viktig for potensielle eiere å være klar over noen kjente helseproblemer som kan påvirke rasen.
- Merle-genet: Dette genet kan føre til blinde og/eller døve valper.
- Leddproblemer: På grunn av deres atletiske natur kan koolies lide av leddproblemer, spesielt hvis de hopper eller vrir seg mye, som når de jakter på frisbees eller baller. Dette problemet kan bli mer uttalt ettersom de blir eldre.
- Allergier og immunsystem: Noen koolies kan være utsatt for mindre hudallergier eller problemer med immunsystemet. De kan også reagere negativt på kjemikalier som herbicider (et sprøytemiddel).
- Anfall: Selv om det er sjeldent, er det noen tilfeller av koolies som lider av anfall. Hvis de ikke behandles, kan de bli mer alvorlige og i ekstreme tilfeller føre til død. Det er viktig å merke seg at denne tilstanden er funnet i mange raser, og det er ikke bare begrenset til koolie.
Størrelse og utseende
Australsk koolie varierer i høyde fra 40 til 60 cm ved skulderen. Dette gjør dem til en mellomstor til stor hund. Når det kommer til vekt, ligger de mellom 15 og 27 kg, avhengig av individets størrelse, kjønn og generelle helse.
Det som virkelig skiller koolie fra mange andre raser, er mangfoldet i pelsens lengde og farge. Pelsen kan være kort, semi kort eller semilang – ganske lik den man finner hos border collie.
Fargekombinasjonene er også rike og varierer fra solid rød og sort, til sort/tan, rød/hvit, rød og blå merle, og til og med tricolor.
Dette, sammen med deres trekantede, langstrakte hode og stående, spisse ører, gir koolie en distinkt og gjenkjennelig profil. Øynene, som kan være brune, blå eller en kombinasjon av begge, gir ytterligere karakter til denne unike hunderasen.
Historien om koolie
Australsk koolie har en historie som tar oss tilbake til tidlig 1800-tallet. Mange mener at rasen er et produkt av krysninger mellom britiske hunder av collietype – mest sannsynlig korthåret collie – og noen kontinentale europeiske fårehundraser. Disse hundene ble introdusert til Australia av europeiske innvandrere.
Det finnes teorier som antyder at australian kelpie og border collie kan ha hatt en innflytelse på koolien under industrialiseringens tidlige fase – men alt dette er bare kvalifiserte gjetninger.
Historien om koolie er fylt med mysterier, da dens eksakte opphav aldri har blitt fullstendig kartlagt eller dokumentert.
Likevel, til tross for uklarheter i dens historiske røtter, har rasens popularitet vokst. Dette ble understreket da Koolie Club of Australia ble stiftet i april 2000. Denne klubben, som per 2015 har over 200 medlemmer og 1000 registreringer, fungerer som det offisielle stambokregisteret for rasen.
Det er verdt å merke seg at koolie ennå ikke har oppnådd anerkjennelse fra de store internasjonale kennelklubbene.
