Hjem » Hunder » Raseprofil: Dobermann

Hunder

Raseprofil: Dobermann

Mats Jansrud

26. september 2023

109 visninger

LagreSavedRemoved 0

Dobermann er i dag en god familiehund etter bevisst avl siden 1990-tallet. Selv om den er lettlært, krever den erfaring fra eieren og rikelig med mosjon. Den har sterke vakthund-instinkter og trives best med aktive familier. Dobermann er opprinnelig fra Tyskland og blir mellom 32 og 45 kg tung.

Dobermann kort informasjon

Lynne, trening og lydighet

Dobermann, tidligere kjent for sin vaktsomhet og aggressive holdning, har forandret seg mye de siste tiårene. Før var den ikke ansett som en ideell familiehund – men det har nå snudd. Siden 1990-tallet har bevisst avl lagt vekt på hundens gemytt, og resultatet er en rase som nå er godt mottatt i mange hjem. Selv om den passer bedre for de som har erfaring med hunder, har den vist seg å være en fantastisk følgesvenn for den rette familien.

Dobermannens personlighet er rik og dynamisk – impulsiv, livlig og modig. Dette er en hund som vil holde deg på tå hev med sin energi og vaktsomhet. Selv om den er lettlært, krever den tålmodighet og forståelse fra sin eier. En aktiv livsstil, kombinert med mentale utfordringer, er nøkkelen til et godt liv for en dobermann. En sliten hund er en lykkelig hund, sies det ofte – og dette gjelder spesielt for denne rasen.

Til tross for sin lojalitet og hengivenhet overfor eierne, bærer dobermannen på arv fra tidligere avlsvalg. Den har en naturlig mistro til fremmede, noe som skyldes at den i mange år ble avlet for sin aggressive natur. Dette territorialforsvaret – dokumentert av Hart og Hart i 1985 – gjør den til en eksepsjonell vakthund.

Så mens dobermannen nå er mer tilbøyelig til å være en kjærlig familiehund, er det viktig å anerkjenne og forstå dens naturlige instinkter. Eierens evne til å veilede og trene sin dobermann med kunnskap og kjærlighet vil bestemme hvordan denne flotte hunden tilpasser seg i familien, og rundt andre mennesker og dyr.

Aktivitetsnivå og mosjon

Dobermann har et høyt aktivitetsnivå og trenger derfor rikelig med mosjon og aktivisering. Selv om alle hunder trenger daglige turer, er det spesielt viktig for en dobermann. En kort tur i gata er ikke tilstrekkelig. Den bør få muligheten til å utforske nye omgivelser, sanse forskjellige dufter og interagere med andre hunder.

Det ligger i dobermannens natur å arbeide, og det å ikke tilby tilfredsstillende aktiviteter kan lede til mistrivsel.

Mangelen på nok mosjon og stimulering kan resultere i at hunden viser destruktiv og uønsket atferd.

Derfor – selv om eieren ikke bruker dobermannen i spesifikke jobber – er det avgjørende at man engasjerer hunden i forskjellige treningsaktiviteter for å møte dens behov for mental og fysisk stimulering.

På grunn av dette, bør dobermann få minst 2 timer aktivitet hver dag i forskjellige former. Det kan være alt fra gåturer, til jogging, lek og lydighetstrening.

Bruksområder for dobermann

Dobermann er ikke bare kjent for sin stolte holdning og imponerende fysikk, men også for sin allsidighet innen ulike bruksområder. Fra sin tidlige historie som en schutzhund (patruljehund) til sin nåværende popularitet som familie- og utstillingshund, har denne rasen alltid hatt et viktig formål og rolle i menneskers liv.

Selskaps-og familiehund

Til tross for dobermannens opprinnelige formål som arbeidshund, har den utviklet seg til å være en kjærlig og dedikert familiehund. Den trives best når den er tett på familien sin, og passer ikke for isolering i hundegårder. Med sin lekne og aktive natur søker den konstant arbeid og oppfølging, noe som gjør den til et glimrende selskap for aktive familier.

Vakthund

Som en tidligere schutzhund, har dobermannen naturlige egenskaper som vakthund. Med sin imponerende tilstedeværelse, skarpe sanser og dedikasjon, har den en naturlig evne til å beskytte eiendom og folk den er knyttet til.

Politihund

Dobermannens intelligens, treningsevne og lojalitet gjør den til en ideell kandidat for politiarbeid. Den har historisk blitt brukt i ulike politioppgaver, og dens besluttsomhet i arbeid gjør den til en pålitelig partner i feltet.

Utstillingshund

I tillegg til å være en dyktig arbeidshund, har dobermannen også gjort sitt inntog på utstillingsscenen. Med sin elegante fysikk og karismatiske utstråling, har rasen blitt stadig mer populær i hundeutstillinger.

Stell av dobermann

Dobermann har en enkel pels, men som med alle hunderaser, er det viktig med jevnlig stell for å holde hunden sunn og velpleiet. Selv om pelsstellet er minimalt, bør man gi oppmerksomhet til andre aspekter av stell for å sikre hundens helse og velvære.

• Pelsstell og røyting: Dobermann har en kort, tett pels som krever minimalt med vedlikehold. Selv om røytingen er begrenset, vil én god børsting i uka være fordelaktig for å fjerne løse hår og stimulere huden.

• Ører og øyne: Regelmessig sjekk av ører og øyne er viktig for å oppdage eventuelle tegn på infeksjon eller irritasjon. Rengjøring bør gjøres med egnede produkter, og det anbefales å konsultere veterinær ved behov.

• Tannpleie: Tannhelse er viktig for alle hunderaser. Regelmessig børsting av tennene kan forhindre tannstein og dårlig ånde, samt bidra til god generell helse. Det viktigste er derimot å gi hunden et rent og sunt kosthold. Videre er det også lurt å gi hunden regelmessige storfebein som vil være med på å rense tennene naturlig.

• Kloklipp: Hundens klør bør klippes jevnlig for å forhindre at de blir for lange, noe som kan forårsake ubehag eller skade. Hvor aktiv din dobermann er vil avgjøre hvor ofte du trenger å klippe klørne.

• Bad: Selv om dobermann ikke krever hyppige bad, bør den vaskes ved behov – for eksempel hvis den blir spesielt skitten eller har rullet seg i noe som lukter. Bare vær forsiktig med å bade den for ofte, og bruk en mild hundesjampo når du gjør det.

Fôr og kosthold

For å få en så sunn dobermann som mulig er det avgjørende å velge høykvalitetsfôr uten unødvendige fyllstoffer som soya, korn og mais. Slike fyllstoffer tilbyr ofte minimal ernæringsverdi og kan potensielt føre til allergiske reaksjoner eller fordøyelsesproblemer. Mange eiere velger merker som VOM, eller gir rent kjøtt som kjøttdeig og innmat, da dette gir naturlige og næringsrike ingredienser som bidrar til en sunn helse.

Mengde mat

For å sikre riktig kaloriinntak for en dobermann, kan en tommelfingerregel være å gange hundens vekt med 30 og deretter legge til 70. For en hund som veier mellom 32-45 kg, vil dette utgjøre et kaloriinntak mellom 970 og 1370 kalorier daglig.

For svært aktive hunder kan det være nødvendig å øke inntaket en smule. Regelmessig veiing av hunden hjelper til med å overvåke vekt og justere fôrmengden etter behov.

Antall måltider

Å dele hundens daglige fôrinntak i 2-3 måltider kan hjelpe med å regulere fordøyelsen og forhindre overfôring. Det er også viktig å unngå å mate hunden rett før en lang tur eller intens trening – å gi hunden tid til å fordøye maten kan forhindre mageproblemer eller ubehag.

Vanlige helseproblemer

Dobermann er en sterk og atletisk rase, men som mange andre hunderaser, er den også utsatt for noen spesifikke helseproblemer. Det er viktig for eiere å være oppmerksomme på disse potensielle utfordringene for å sikre tidlig diagnose og riktig behandling. Dette kan i stor grad bidra til å forbedre hundens livskvalitet.

• Hjertesykdom: Dette er en av de mest fremtredende helsebekymringene for dobermann. Regelmessige kontroller kan hjelpe med tidlig påvisning og behandling.

• Wobblers syndrom: Et problem knyttet til ryggvirvlene i nakken, og kan forårsake smerte eller bevegelsesproblemer.

• von Willebrands sykdom: En blodpropplidelse som kan påvirke hundens evne til å stoppe blødninger.

• Arvelige øyesykdommer: Som mange raser, kan dobermann lide av ulike genetiske øyesykdommer. Regelmessige øyeundersøkelser anbefales for tidlig påvisning.

• Hoftedysplasi: En tilstand som kan forårsake bevegelsesproblemer.

Alternativer til dobermann

For deg som ikke er overbevist av dobermann, kan disse tre hundene være et mulig alternativ.

Weimaraner

Weimaraner er kjent for sitt elegante utseende, høy intelligens og store energinivå. Denne hunden har blitt brukt i ulike arbeidsroller som jakt, spor, redning og politiarbeid, men fungerer også utmerket som en selskapshund. Den sølvgrå pelsen kombinert med blå øyne gir weimaraneren et særegent utseende som mange setter pris på.

Rottweiler

Rottweiler er en annen tysk rase kjent for sitt vennlige lynne og sterke beskyttelsesinstinkt. Den kan veie mellom 35 til 60 kg og har en høyde som varierer mellom 56-69 cm. Med sin korthårede pels, er den relativt enkel å stelle. Til tross for at rasen noen ganger er misforstått på grunn av dens fremstilling i populærkultur, er en rottweiler med riktig oppdragelse og trening en fantastisk familiehund som er kjærlig og lojal.

Faraohund

Faraohund er en mellomstor til stor rase som veier mellom 18 til 27 kg. Faraohunden er en lojal og hengiven hund, men kan også være litt sta. Det er derfor viktig med konsekvent trening. Med sitt høye aktivitetsnivå trives faraohunden best med eiere som kan dedikere minst to timer daglig til mosjon.

Størrelse og utseende

Dobermann er kjent for sin middels store, kraftige og muskuløse bygning, kombinert med en stolt holdning som vitner om rasens temperamentsfulle vesen. Dette er en hund som virkelig gir inntrykk av besluttsomhet og eleganse.

Høyde og vekt

Hannhunder av denne rasen har en skulderhøyde på mellom 68-72 cm og en vekt som typisk ligger i området 40-45 kg. Tisper, derimot, er litt mindre i størrelse med en skulderhøyde på 63-68 cm og en vekt på omtrent 32-35 kg. Dette gjenspeiler dobermannens kvadratiske, muskuløse og velproporsjonerte form.

Hodet er langt, kileformet og kraftig, komplettert med mellomstore hengende ører. Halsen er lang og muskuløs, som leder til en kraftig rygg og et velutviklet bryst. Dobermannens buk er opptrukket, og den avslutter med en middels lang, høyt ansatt hale.

Kraftfulle ledd og definerte haser understreker rasens fysiske styrke, mens de korte, kompakte labbene gir rasen sin nødvendige smidighet.

Pels

Når det kommer til pelsen, har dobermann en kort, tett og hard pels som dekker hele kroppen. Hårene ligger tett inntil huden uten rom for underull, som faktisk ikke er tillatt for rasen. Fargen kan variere mellom svart eller brun, men begge varianter kommer med rustrøde tegninger. 

Disse karakteristiske røde markeringene, kombinert med den glatte pelsen, gir dobermann sitt særegne og gjenkjennelige utseende.

Historien om dobermann

I hjertet av Tyskland, i den lille byen Apolda i Thüringen, var det en mann ved navn Friedrich Louis Dobermann som på 1870-tallet begynte et prosjekt som ville etterlate et varig avtrykk i hundeverdenen. Som skatteoppkrever og hundefanger hadde Dobermann en tydelig idé om den ideelle hunden – en som var beskyttende, lojal og pålitelig.

Med denne visjonen krysset han flere raser, blant annet weimaraner, tysk pinscher og vorstehhund. Senere bidrag fra greyhound og manchester terrier – og muligens også beauceron – finpusset det som i dag er kjent som dobermann.

Rasen var ikke bare avlet for beskyttelse; dobermann viste seg også som dyktige vakt-, gårds- og selskapshund. Dobermanns personlige visjon ble realisert da han stolt presenterte rasen på et hundemarked i 1863.

Selv om rasen ble offisielt anerkjent i 1895, ventet man helt til 1910 før en klar rasestandard ble etablert. Rasens arv strekker seg også til Norge, der Norsk Dobermann Klub ble stiftet allerede i 1922.

Ofte stilte spørsmål