Etnahund er en mellomstor hunderase fra Italia på 8 til 12 kg. Den er kjent for sitt lekne og lojale lynne, men vær oppmerksom på at den ofte er reservert mot ukjente. Trening krever tålmodighet og forståelse. Selv om den ikke krever mye mosjon, bør den ha noe intens trening, som korte sprinter. Den har en historie som jakt- og varslerhund, men er mer populær som familiehund i dag.
Etnahund kort informasjon
| Hunderase | Etnahund |
| Opprinnelse | Italia |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 9-14 år |
| Høyde | 42-52 cm |
| Vekt | 8-12 kg |
| Pels | Korthåret |
Lynne, trening og lydighet
Etnahund er en karismatisk hunderase, preget av en sterk personlighet og en tydelig egenvilje. Selv om denne rasen er kjent for sin livlige og lekne natur, er den også dypt lojal og kjærlig som familiehund. Den bygger dype og sterke bånd med hvert familiemedlem – et bånd som kan beskrives som nesten uatskillelig.
Samtidig – til tross for sin kjærlighet innad i familien – kan en etnahund være noe reservert overfor dem den ikke kjenner. Men det er viktig å poengtere at denne reservertheten ikke oversettes til aggresjon.
Når det kommer til trening, krever etnahunden en eier som både er tydelig og forståelsesfull. Denne rasens iboende egenvilje kan noen ganger bli forvekslet med stahet, men med riktig tilnærming kan man oppnå fantastiske resultater.
En god regel er å være konsekvent, men også ha en varsom tilnærming – en blanding av fasthet og tålmodighet. Denne kombinasjonen av trekk betyr at trening kan kreve litt mer tid og innsats, men belønningen er en lojal og godt trent følgesvenn som vil stå ved din side gjennom tykt og tynt.
Aktivitetsnivå og mosjon
Selv om etnahunden overraskende nok ikke trenger mye mosjon, trenger den svært intens trening. En lang, rolig spasertur er ikke tilstrekkelig for denne rasen, selv om de selvfølgelig setter pris på en slik tur.
Det de virkelig trenger, er korte økter med høyintensiv trening, som for eksempel korte sprinter i full fart. Har du ikke nok plass i hagen til disse spontane spurtene må du finne et annet passende sted.
Å slippe løs en etnahund helt på egen hånd kan innebære en risiko. Den kan raskt få øye på noe den ønsker å jage, og så er den borte.
Det ideelle ville være å la dem få utløp for energien i et par korte økter på rundt 20-30 minutter. Etter en slik økt, vil den sannsynligvis krølle seg sammen på sofaen og slappe av.
Men forsømmer du etnahundens daglige behov for mosjon, kan den lett bli destruktiv. Den kan skape kaos inne, og det ville ikke være overraskende om hagen din plutselig ser ut som den har blitt invadert av en hel hær av muldvarper.
Bruksområder for etnahund
Etnahunden har en rik historie som reflekterer dens allsidige evner og sterke jaktinstinkter. Opprinnelig ble den benyttet i jaktsammenheng, men dens ferdigheter strekker seg langt utover dette.
Selskaps-og familiehund
Etnahunden har blitt en ettertraktet familiehund, mye grunnet sin lojale natur. Utenfor sitt naturlige habitat blir den ofte elsket for sitt gode gemytt og evnen til å knytte sterke bånd med familiemedlemmene. Den er også kjent for å være en utmerket selskapshund, noe som kan bidra til å skape et varmt og kjærlig hjemmemiljø.
Jakt
Historisk sett har etnahunden blitt benyttet i jakt på alt fra kanin og hare til fasan og rapphøns, spesielt i utfordrende terreng. Dens evne til å bruke syn, hørsel og lukt aktivt i jakten gjør den til en eksepsjonell partner for jaktentusiaster. Hetsjakten, hvor hunden forfølger byttet med stor utholdenhet og hastighet, er spesielt karakteristisk for rasen. Det er imidlertid viktig å påpeke at denne formen for jakt ikke er lovlig i Norge.
Vakthund
Etnahunden har naturlige instinkter som vakthund. Dens oppmerksomhet og varsomhet gjør den til en dyktig beskytter av hjemmet.
Hundesport
Utover sin rolle i jakt og som vakthund, har etnahunden egenskaper som gjør den velegnet til ulike former for hundesport. Rasens fysiske smidighet kombinert med dens skarpe sinn, gir den et fortrinn i mange hundesporter.
Stell av etnahund
Stell av etnahund er en enkel prosess takket være dens korte og stri pels. Men, som med alle hunderaser, er det noen spesifikke områder man bør være oppmerksom på for å sikre hundens helse og velvære.
- Pelsstell og røyting: Selv om etnahunden har en kort og stri pels, er det lurt å børste den med en naturlig børste hver uke for å kontrollere røytingen. Børsting hjelper også med å fordele oljene, noe som kan være spesielt viktig da denne rasen kan være utsatt for hudallergier.
- Ører og øyne: Etnahundens lange ører kan fange opp smuss og rusk, og det er derfor viktig å rengjøre dem regelmessig for å forhindre infeksjoner. Målet bør være rengjøring minst en gang i uken.
- Tannpleie: Regelmessig tannpleie er viktig for alle hunderaser for å forhindre tannstein og tannkjøttsykdommer.
- Kloklipp: Regelmessig klipping av klør er viktig for å forhindre overvekst og dermed ubehag og smerter.
- Bad: Etnahunder trenger ikke hyppige bad. Å bade dem for ofte kan fjerne de naturlige oljene i huden. Begrens bading til når hunden er synlig skitten eller ved behov.
Fôr og kosthold
Sørg for å fôre etnahunden med kvalitetsfôr. Unngå fôr med fyllstoffer, soya, korn, mais og andre unødvendige tilsetningsstoffer. Velg hundemat fra pålitelige merker som VOM eller gi dem rent kjøtt som kjøttdeig og innmat. Slike matvarer gir nødvendige næringsstoffer og sikrer at hunden får i seg alt den trenger for å trives.
Mengde mat
Videre er det viktig at etnahunden hverken får for lite eller for mye mat. For å beregne riktig mengde kalorier kan du bruke formelen: vekt ganger 30 pluss 70. For eksempel, hvis hunden veier 10 kg:
(10 kg x 30) + 70 = 370 kalorier per dag
Hvis hunden er veldig aktiv, kan det være nødvendig å øke inntaket noe.
Antall måltider
Det anbefales å dele dagens totale fôrmengde i 2-3 måltider. Dette bidrar til jevn energifordeling gjennom dagen og forhindrer overfôring. Det er også viktig å unngå å mate hunden rett før turer eller høyintensitetstrening – gi den tid til å fordøye maten før fysisk aktivitet.
Vanlige helseproblemer
Etnahund er kjent for sin robuste helse, takket være avl i krevende forhold. Imidlertid, som med alle hunderaser, kan også etnahunden være utsatt for visse helseproblemer.
Det er viktig å merke seg at siden det er så få etnahunder, er det vanskelig å trekke nøyaktige konklusjoner om hvilke helseutfordringer de faktisk kan møte. Listen nedenfor gir kun en indikasjon:
- Sensitivitet for anestesi: Noen etnahunder kan ha økt følsomhet for bedøvelsesmidler.
- Hudallergier eller skabb: Hudproblemer som allergiske reaksjoner eller skabb kan forekomme.
- Tåskader: På grunn av deres aktive natur kan de pådra seg mindre skader, spesielt på tærne.
- Muskelrift: Overdreven aktivitet kan føre til muskelproblemer.
- Kuldeintoleranse: Etnahunden er ikke vant til ekstrem kulde og kan derfor være mer sårbar for lave temperaturer. Ta hensyn til dette om vinteren.
- Overvekt: Som med mange raser, kan de bli overvektige hvis de får for mye mat og for lite mosjon.
- Hofte- og albueleddsartrose: Som med mange mellomstore og store raser, er etnahund utsatt for leddproblemer.
Størrelse og utseende
Hannene når en skulderhøyde på mellom 46–50 cm, og en vekt som ligger mellom 10–12 kg. Tispene, på den annen side, er litt mindre – de har en skulderhøyde som varierer fra 42–46 cm og en vekt på rundt 8–10 kg.
Når det kommer til pelsen, kan man si at etnahund bærer den med stil. Pelsen er kort, omtrent 3 cm lang på kroppen. Men når man ser på hodet, halen og beina, er pelsen enda kortere. Den er litt stri i konsistens – men ligger glatt inntil kroppen. Den vakre fargen ensfarget rød – eller rød med hvite tegninger – gir etnahunden et bemerkelsesverdig utseende. Det er også verdt å nevne at selv om en ensfarget hvit pels med oransje tegninger aksepteres i noen land, er det ikke det mest ønskelige for denne rasen.
Når man observerer en etnahund, ser man straks de mange likhetene med myndene, spesielt i den kvadratiske kroppen og det langbeinte utseendet. Den naturlige galoppen og det edle hodet – kileformet, langt og smalt – minner også mye om myndene.
Men etnahunden har sine unike trekk – som de stående spisse ørene og den markerte stoppen. Den lange halen, som den bærer på myndevis, komplementerer det elegante bildet av denne hunden.
Historien om etnahund
Etnahundens historie er like fascinerende som dens utseende. Navnet «cirneco», som er knyttet til etnahund, er hentet fra de gamle grekernes benevnelse av Sicilia. Mange mener at etnahund har røtter sammen med podencoer og faraohund, selv om den er mindre i størrelse.
Selv om det tidligere ble antatt at fønikerne introduserte disse hundene til Sicilia og Middelhavsområdet, har moderne forskning motbevist dette – i det minste når det gjelder podencoene.
En spennende oppdagelse er en gammel romersk mynt med et bilde av en hund som ligner etnahunden på baksiden. Dette funnet tyder på at hunden har eksistert på Sicilia i over 2000 år.
Opprinnelsen er dog fortsatt noe tåkete, men det spekuleres i at den kan ha oppstått i nærheten av vulkanen Etna. Dagens etnahunds mindre størrelse tyder på at den har tilpasset seg livet på vulkanens bratte skråninger. Først i 1998 ble Norge beriket med sin første etnahund – en finsk import, og det første norske kullet så dagens lys i januar 2000.
