Tsjekkoslovakisk ulvehund er en blanding av ulv og schæferhund, opprinnelig fra Tsjekkia og Slovakia. Rasen har en levetid på 9 til 12 år og veier 20 til 50 kg. Rasen er kjent for sin observasjonsevne, lojalitet og beskyttelsesinstinkt. Den tsjekkoslovakiske ulvehunden er forbudt i Norge, et tiltak kritisert av mange eksperter.
Tsjekkoslovakisk ulvehund kort informasjon
| Hunderase | Tsjekkoslovakisk ulvehund |
| Opprinnelse | Tsjekkia, Slovakia |
| Lovlig i Norge | Nei |
| Rasestatus | Ikke godkjent |
| Levetid | 9-12 år |
| Høyde | 60-65 cm |
| Vekt | 20-50 kg |
| Pels | Halvlang |
Lynne, trening og lydighet
Å forstå den tsjekkoslovakiske ulvehunden krever en innføring i både hundens og ulvens verden. Denne rasen kombinerer egenskapene til den tyske schæferhunden og ulven, som gjenspeiles i hundens oppførsel og instinkter. Slik som øynene som stanser ved minste bevegelse i horisonten, eller hvordan den kan stå tålmodig i timevis – noe som er et bevis på dens observasjonsevner og utholdenhet.
I hjemmet er tsjekkoslovakiske ulvehunden lojal og danner sterke bånd med familien sin. Den kan riktignok være litt skeptisk til fremmede, og det ligger i dens natur å beskytte de den er glad i. Samtidig, i møte med det ukjente, kan det gamle ulveinstinktet vekkes – den kan finne på å flykte heller enn å konfrontere. Med barn i huset er det viktig å være årvåken, for hunden kan misforstå en situasjon i lek som en trussel.
Den tsjekkoslovakiske ulvehunden passer best i landlige omgivelser, hvor den kan få godt med mosjon og friluftsliv i skog og mark.
Å ha en tsjekkoslovakisk ulvehund med mindre kjæledyr vil alltid være en risiko, ettersom jaktinstinktet alltid er til stede.
Når det kommer til trening, bør man nærme seg det med både empati og tålmodighet. En urettferdig eller aggressiv tilnærming vil ikke fungere. Den tsjekkoslovakiske ulvehunden trenger tydelige grenser og konsekvent lederskap. Dette er ikke rasen for førstegangseiere; dens unike blanding av hunde- og ulvegenetikk krever en dyktig og forståelsesfull leder.
Aktivitetsnivå og mosjon
Tsjekkoslovakisk ulvehund trives best med rikelig med aktivitet – ikke bare for fysisk form, men også for mental helse og for å forebygge uønsket atferd.
To timer med variert aktivitet, som turer og lek er et minimum for å sikre at hunden trives. Er du en entusiastisk turgåer eller løper, vil du finne i tsjekkoslovakisk ulvehund en utmerket ledsager. Spesielt om du er glad i turer i skogen.
Selv om rasen ikke er blant de aller mest krevende når det kommer til fysisk aktivitet, er de heller ikke langt unna. Man bør være forberedt på å gå, løpe eller sykle mellom 10 og 20 kilometer hver dag, noe som betyr 70 til 140 kilometer hver uke.
Muligheten for å løpe fritt i naturen, uten bånd, vil være høyt verdsatt av hunden, men du må selvfølgelig ta forhåndsregler. Ikke slipp hunden din avgårde før du har mestret innkalling.
Fôr og kosthold
For den tsjekkoslovakiske ulvehunden er det av stor betydning å bli servert kvalitetsfôr. Akkurat som med menneskemat, finnes det ulike kvalitetsgrader når det kommer til hundemat. Det er derfor essensielt å unngå fôr som inneholder fyllstoffer, soya, korn, mais, og andre unødvendige ingredienser. Et næringsrikt fôr, med høy kjøttandel som fra merker som VOM, eller rent kjøtt som kjøttdeig og innmat, vil være ideelt for å møte denne rasens ernæringsbehov.
Mengde mat
Mengden mat en tsjekkoslovakisk ulvehund trenger, avhenger av dens aktivitetsnivå og vekt. En god regel å følge er å multiplisere hundens vekt med 30 og deretter legge til 70 for å finne den riktige mengden kalorier. For en aktiv hund som tsjekkoslovakisk ulvehund kan det være derimot nødvendig å øke denne mengden noe.
Vanlige helseproblemer
Tsjekkoslovakisk ulvehund er en robust og sunn rase. Likevel, som med alle hunderaser, finnes det visse helseutfordringer man bør være oppmerksom på. Czechoslovakian Vlcak Club of America, som er hovedklubben for rasen i USA, anbefaler omfattende helsetesting før avl. Dette sikrer at kommende kull er så friske som mulig og minimerer sjansen for arvelige lidelser.
Noen av de vanligste helseproblemene inkluderer:
- Hofteleddsdysplasi: Dette er en unormal utvikling i en eller begge hofter. Dette kan føre til smerte og redusert mobilitet.
- Albueleddsdysplasi: Dette er en vekstforstyrrelse som kan forårsake halting i forbeina.
- Degenerativ myelopati: Denne lidelsen påvirker den hvite substansen i ryggmargen, noe som fører til degenerering og lammelse av bakbena.
Alternativer til tsjekkoslovakisk ulvehund
For deg som ser etter en hund som ligner på en tsjekkoslovakisk ulvehund, eller en ulv generelt, er det to gode raser du kan vurdere.
Tamaskan
Tamaskan er en finsk hunderase utformet for å ligne mest mulig på en ulv, men det interessante er at den ikke har noe ulveblod i seg.
Rasen ble krysset frem med ulike raser som sibirsk husky, alaskan malamute, finsk lapphund og har også et innslag av schæfer. Høyde for tamaskan ligger mellom 61-71 cm, og den kan veie alt fra 23 til 45 kg. Den har en mellomlang pels som krever jevnlig vedlikehold.
Saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er kjent for sitt ulvepregede utseende og høye intelligens. Med en vekt på 35-45 kg og en høyde som varierer fra 60 til 75 cm, kommer den i en betydelig størrelse. Pelsen er halvlang og gir dem et ulvelignende uttrykk.
Størrelse og utseende
Tsjekkoslovakisk ulvehund er en majestetisk rase med en karakteristisk fremtoning som gjør den lett gjenkjennelig.
Hannhundene av denne rasen imponerer med en skulderhøyde på minst 65 cm og en vekt som starter fra 26 kg. Tispene, derimot, har en litt mindre ramme – med en minimum høyde på 60 cm ved skuldrene og en startvekt på 20 kg. Selv om det er variasjoner i størrelsen, ligger vektspennet generelt mellom 20 til 50 kg for rasen.
Det første man legger merke til ved denne hunden, bortsett fra dens stolte holdning, er den tette pelsen. Den består av rette hår som ligger tett inntil huden, beskyttet av rikelig med underull, spesielt om vinteren.
Historien om tsjekkoslovakisk ulvehund
Tsjekkoslovakisk ulvehund har røtter som trekker tråder tilbake til midten av det 20. århundre i det som en gang var den tsjekkoslovakiske republikken. I et banebrytende kynologisk eksperiment utført mellom 1950 og 1965, krysset forskerne den majestetiske ulven med den trofaste schæferhunden.
Målet var å utforske arvbarheten av ulike egenskaper fra både ulv og hund. De søkte også å forstå hvordan ulv og hund atferdsmessig skilte seg fra hverandre. De ønsket innsikt, statistikk, og mest av alt et resultat som kombinerte det beste fra begge verdener.
Basert på oppmuntrende resultater fra forsøket, ble en ny hunderase skapt – en som blendet den ville skjønnheten til ulven med schæferens lojalitet. Dette førte til at rasen ble anerkjent internasjonalt av den internasjonale kennelunionen FCI i gruppe 1, seksjon 1. Den nåværende rasestandarden dateres tilbake til 1999.
Like enkelt har der derimot ikke gått i Norge hvor rasen i skrivende stund er forbudt.
Forbudt i Norge uten faglig grunn?
I Norge mener flere at lobbyister påvirket Justisdepartementet til å forby den tsjekkoslovakiske ulvehunden, Europas yngste FCI-godkjente hunderase. Flere fagfolk og Norsk Kennel Klub har kritisert forbudet, og hevder at det mangler faglig begrunnelse og i stedet er basert på private særinteressers påvirkning av departementet.
Forbudet forhindrer norske hundeeiere i å ha en hunderase kjent for sitt tydelige kroppsspråk, klare signaler, høy angrepsterskel og lavt nivå av negativt stress. Runar Næss, en norsk ekspert på ulv- og hundeatferd, har tidligere rost atferden til denne hunden.
Enkelte har argumentert for forbudet ved å hevde at hunden kan forveksles med ulv eller at den har en høy jaktlyst som kan være farlig. Noen kilder, som en tidligere hundetrener, har også gitt feilaktig informasjon om rasens opphav og formål.
Til tross for omfattende informasjon og dokumentasjon som støtter rasens egenskaper og bruksvennlighet, har Justisdepartementet valgt å gi etter for påvirkning. Dette har også ført til bekymring for fremtiden til andre hunderaser i Norge.
