Volpino italiano er en liten, livlig hund med opprinnelse fra Italia. En voksen volpino italiano blir ikke mer enn 4,1 til 5,4 kg tung. Den er kjærlig, men kan være mistenksom overfor fremmede. Rasen er god som familiehund, men kan vise tendenser til sjalusi. Pelsen er langhåret, men likevel lettstelt.
Volpino italiano kort informasjon
| Hunderase | Volpino italiano |
| Opprinnelse | Italia |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 12-20 år |
| Høyde | 25-30 cm |
| Vekt | 4,1-5,4 kg |
| Pels | Langhåret |
Lynne, trening og lydighet
Volpino italiano, en rasende liten energibunt, utstråler en livlighet og en glede som kan smitte over på de den omgir seg med. Denne rasen trer inn i hjemmet som et tillitsfullt og lekent familiemedlem, men den kan også ha overraskelser på lur. Med en stor personlighet pakket inn i en liten kropp, er den ofte i sentrum for oppmerksomhet – og forventer ingenting mindre.
Selv om den er kjærlig og dedikert til sin familie, er det også en side av den som er dypt mistenksom overfor fremmede. Derfor er det ikke overraskende hvis et høyt bjeff varsler deg om at noen er ved døren. Den kan ha en beskyttende natur, men den tipper sjelden over mot aggresjon. Likevel, med dens mistenksomme natur, trenger den en eier som kan balansere mellom fasthet og tålmodighet i dressur.
Til tross for dens lekne natur og hengivenhet mot familien, kan den vise spor av sjalusi, og det er viktig å ikke skjemme den bort for mye.
Aktivitetsnivå og mosjon
Volpino italiano har en naturlig energi og nysgjerrighet som krever sitt i form av daglig aktivitet og mental stimuli. Uten riktig mosjon kan denne lille kraftpakken lett bli kreativ på måter som kanskje ikke alltid er ønskelig for eieren.
Den trives med utforskertrang i skog og mark, og den tette pelsen sørger for at den kan glede seg over aktiviteter utendørs i nesten ethvert klima.
Dens nysgjerrige natur og lærevillighet gjør den perfekt for aktiviteter som agility og spor. Med en kombinasjon av ureddhet og lekenhet – samt dens smidighet og hurtighet – kan den takle utfordrende hinderbaner og finne spor i variert terreng.
Daglig mosjon, kombinert med jevnlige aktiviteter som utfordrer både kropp og sinn, er nødvendig for denne rasen. En god tommelfingerregel er minst én time aktivitet hver dag, hvor varierte turer i skog og mark, eller treningsøkter i agility, er gode forslag.
Det er viktig å huske at en aktiv volpino italiano er en lykkelig volpino italiano – og en som er mindre tilbøyelig til uønsket atferd.
Bruksområder for volpino italiano
Volpino italiano er kanskje en av de minste brukshundene man kan tenke seg, men dens evner strekker seg langt ut over dens fysiske størrelse.
Selskaps- og familiehund
Volpino italiano har, gjennom tidene, vist seg å være en lojal og kjærlig følgesvenn. Med dens tillitsfulle og lekne natur fungerer den ypperlig som en familiehund. Den knytter sterke bånd til sine eiere og blir en integrert del av hverdagen. Dens evne til å tilpasse seg familien, kombinert med dens våkne og beskyttende natur, gjør den til et populært valg for de som søker en mindre hund.
Gjeter- og vokterhund
Tradisjonelt ble volpino italiano satt til oppgaven med å gjete sauer i de utfordrende italienske fjellene. Selv i denne krevende rollen, klarte den å holde tritt og samarbeide effektivt med større hunderaser som maremma. Dette gir en innsikt i rasens smidighet, mot og intelligens. Den kombinerte disse egenskapene for å beskytte flokken mot potensielle trusler.
Utstillingshund
Selv om volpino italiano ikke er like kjent som mange andre raser, har den funnet sin plass i utstillingsringen. Dens elegante utseende og sjarmerende vesen fanger ofte dommernes oppmerksomhet. For de som er interessert i å delta i hundeutstillinger med en litt mer sjelden og unik rase, kan volpino italiano være et spennende valg.
Stell av volpino italiano
Volpino italiano er kjent for sin karakteristiske pels som er både vakker og praktisk. Heldigvis er denne pelsen også forbausende lettstelt, noe som gjør hverdagen enklere for både hund og eier.
- Pelsstell og røyting: Selv om pelsen er lettstelt, bør den børstes regelmessig for å fjerne løse hår og forebygge floker. Interessant nok fester verken vann eller søle seg lett i pelsen, noe som reduserer behovet for stell.
- Ører og øyne: Som med alle hunderaser, er det viktig å sjekke ører og øyne for tegn på infeksjoner eller irritasjon. Rengjøring kan utføres etter behov med spesielle øye- og ørerengjøringsmidler.
- Tannpleie: Regelmessig tannpussing med en hundetannbørste og tannkrem bidrar til god munnhygiene og forebygging av tannproblemer.
- Kloklipp: Klipp klørne jevnlig for å forhindre at de blir for lange. Dette hindrer ubehag for hunden og potensielle skader.
- Bad: Takket være pelsens egenskaper som avviser vann og søle, trenger volpino italiano sjeldnere bad enn mange andre hunder. Dog, når et bad er nødvendig, sørg for å bruke en mild hundesjampo og tørk hunden godt etterpå.
Fôr og kosthold
En sunn diett for volpino italiano bør fokusere på kvalitetsfôr uten unødvendige fyllstoffer som soya, korn, mais og lignende. Kvalitetsfôr fra anerkjente merker som VOM eller lignende anbefales.
Mengde mat
Å sørge for riktig mengde kalorier er vesentlig for å unngå overvekt eller underernæring. En god regel for å beregne kaloriinntaket er: vekt av hunden (i kilo) ganger 30 pluss 70. Så, for en volpino italiano som veier 4,5 kg, vil beregningen være:
4,5 kg x 30 + 70 = 205 kalorier per dag.
Hvis hunden er særlig aktiv, kan kaloriinntaket økes noe. Men for å sørge for riktig mengde, er det lurt å veie hunden regelmessig.
Antall måltider
Å dele kaloriinntaket over 2-3 måltider per dag er ideelt for denne rasen. Dette hjelper med fordøyelsen og forhindrer overfôring. Men husk å unngå å mate hunden rett før en lang tur eller intensiv trening – det er viktig å gi tid for fordøyelsen før kraftig fysisk aktivitet.
Vanlige helseproblemer
Volpino italiano er en forholdsvis sunn hunderase med få kjente helseutfordringer.
- Linseluksasjon: Dette er en tilstand der linsen i øyet kan løsne helt eller delvis. Det kan forårsake smerte og synsproblemer for hunden og krever ofte veterinærbehandling. Tidlig påvisning er nøkkelen – så regelmessige øyeundersøkelser er viktige.
Selv om volpino italiano ikke har en lang liste over helseproblemer, er det alltid en god idé for eiere å ha regelmessige helsekontroller. Dette sikrer at eventuelle mindre vanlige helseproblemer kan identifiseres og behandles tidlig.
Størrelse og utseende
Volpino italiano er en hunderase som tiltrekker seg oppmerksomhet med sitt unike utseende og distinkte trekk. Rasen bærer en bemerkelsesverdig likhet med japansk spisshund, særlig i den litt rektangulære formen.
Hannene i denne rasen har en skulderhøyde på mellom 27–30 cm, og de veier typisk rundt 5 kg. Tispene er generelt litt mindre, omtrent to cm lavere i skulderhøyde, og har en tendens til å være noe lettere. Vektspekteret for rasen varierer fra 4,1 til 5,4 kg. Dette gir dem et lett og smidig uttrykk.
Når det kommer til pelsen, kan man dra paralleller til tysk spitz (for eksempel mellomspitz). Rasens pels er langhåret og skal primært være helhvit. Det er også noen eksemplarer med ensfarget rød pels, men disse er svært sjeldne. En champagnefarget variant finnes også, selv om den kanskje ikke er like ettertraktet. Det mest karakteristiske ved pelsen er imidlertid den flotte løvemanen rundt halsen, noe som gir hunden et majestetisk utseende.
Historien om volpino italiano
Volpino italiano har en lang historie. Rasen har likhetstrekk til tysk spitz, og er antatt å være av gammel type – selv om den skiller seg ut med sin hvite pels. Noen antyder at den hvite fargen kanskje er et resultat av krysninger med japansk spisshund.
Historiebøkene deler fascinerende anekdoter om denne rasen. Forestill deg å gå gjennom korridorene til Det sixtinske kapell og snuble over en hund som var kjæledyret til Michelangelo på 1400-tallet. Adelen i Toscana og Lazio hadde også en forkjærlighet for denne rasen på 1700-tallet.
Som mange hunderaser, ble volpino italiano nesten visket bort under andre verdenskrig. Det var bare takket være et utholdent og dedikert avlsarbeid i Italia at rasen ble reddet.
Selv om vi ikke vet nøyaktig når den kom til Norge, forteller registrene at omtrent 15–20 slike hunder blir registrert her hvert år.
