Australsk terrier er en livlig, langhåret rase fra Australia som veier rundt 6 kg. Den er intelligent og ganske lett å trene, men vær oppmerksom på at den kan bli litt sjefete. Australsk terrier egner seg som selskaps- og familiehund, og krever minst 40 minutters mosjon hver dag.
Australsk terrier kort informasjon
| Hunderase | Australsk terrier |
| Opprinnelse | Australia |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 12-15 år |
| Høyde | 23-28 cm |
| Vekt | 5,4-6,4 kg |
| Pels | Langhåret |
Lynne, trening og lydighet
Australsk terrier er en rase som stråler av livsglede. Den er årvåken og bringer med seg et sterkt jaktinstinkt. Dette er en hund som plasserer seg på 34.-plass på Stanley Corens The Intelligence of Dogs, som vitner om en over gjennomsnittet intelligent firbent venn, særlig i kategorien «arbeid og lydighet». Dermed forstår man raskt at en australsk terrier er relativt lett å trene.
Men, som med sine terrier-søsken, kommer den australske varianten med en liten dose aggressivitet og en sjefete holdning. Derfor kan det være lurt å vurdere nøye om man ønsker å introdusere en slik terrier til et hjem med andre kjæledyr, særlig hvis man har andre voksne hunder eller mindre gnagere.
Når det er sagt, har denne rasen også blitt avlet som en selskapshund, og den er både vennlig og nysgjerrig overfor mennesker. Australsk terrier har en tydelig hengivenhet og et eventyrlysten hjerte.
Vær oppmerksom på at denne lille fyren kan bli altfor selvstendig uten konsekvent trening. Men, selv om den kan vise en stahet kjent blant terriere, er den australske terrieren ansett som en av de mer samarbeidsvillige.
I hverdagen er den australske terrieren både kvikk og glad. Den har en forkjærlighet for barn og et modig hjerte. Den har ikke en tendens til å bjeffe overdrevent, men når den først gjør det så høres den godt. Ute er den alltid på vakt, men den er normalt sett veldig rolig inne så lenge den har fått nok mosjon.
Aktivitetsnivå og mosjon
Australsk terrier er en energisk liten hund, men den trenger ikke enorme mengder fysisk aktivitet for å trives. Rundt 40-60 minutter med mosjon hver dag holder den sunn og glad. Aktiviteten kan fordeles i to eller tre turer gjennom dagen, gjerne i kombinasjon med minst én lekeøkt.
Selv om denne rasen har energi i bøtter og spann, må den ikke ha massevis av turer, selv om den definitivt vil sette pris på mer aktivitet.
Med sin beskjedne størrelse trenger den heller ikke mye plass. Du trenger ikke å ha en stor hage for at den skal ha det godt, og den kan til og med trives godt i en leilighet. Når det er sagt, vil den definitivt sette pris på å tilbringe tid i hagen om du har det.
Aktivitet og mosjon er ikke bare viktig for å opprettholde en veltrent hund, men også for dens generelle helse og for å forebygge atferdsproblemer. Selv om en australsk terrier er tilpasningsdyktig til ulike boforhold, er regelmessig mosjon og nok tid ute viktig uansett.
Bruksområder for australsk terrier
Australsk terrier er en bemerkelsesverdig hund. Med sine særpregede egenskaper og tilpasningsevne har denne hunden funnet en plass i hjertene til mange eiere rundt om i verden.
Selskaps- og familiehund
Aussien er kjent for sin gode tilpasningsevne, og det gjør den til en utmerket familiehund. Med sitt våkne og glade vesen er den både tøff og trofast. Den har et naturlig godt forhold til barn, noe som gjør den til et populært valg for familier. Selv om den kan være sta, er dens nysgjerrige og selvstendige natur en del av dens sjarm. Inne i huset er den rolig og avslappet, men ute blir dens livlige terrier-natur tydelig.
Arbeidshund
Opprinnelig var den australske terrieren en dyktig mus- og rottejeger i Australia. Med sitt store pågangsmot og robuste bygning har den bevist sin evne til å takle alt fra gnagere til slanger og insekter. Dette er en hund som har opprettholdt sine jaktinstinkter og kan være en verdifull hjelper på gårder eller i områder med skadedyrsproblemer.
Sport og konkurranse
Dens kvikke og energiske natur gjør den australske terrieren til en stjerne på agilitybanen. Den utmerker seg også i lydighet, så lenge man tar hensyn til dens sterke lynne. Enten det er for gøy eller i konkurranser, viser denne rasen gang på gang sin dedikasjon og entusiasme.
Stell av australsk terrier
Å ta godt vare på en australsk terrier innebærer både kjærlighet og riktig stell. Her er noen grunnleggende tips for å opprettholde helsen og utseendet til din firbente venn:
- Pelsstell og røyting: Pelsen til den australske terrieren må trimmes to til tre ganger i året. Mellom trimminger bør pelsen gres gjennom jevnlig for å unngå floker og holde den ren. Dersom hunden skal delta på utstillinger, vil den trenge litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder pelspleie.
- Ører og øyne: Det er viktig å sjekke ører og øyne for tegn på irritasjon eller infeksjon. Rengjør forsiktig med en myk klut eller spesialiserte produkter for hundepleie.
- Tannpleie: Regelmessig børsting av tennene bidrar til å forebygge tannstein og dårlig ånde. Bruk en tannbørste og hundetannkrem regelmessig. Hvor ofte det trengs kommer an på hvor flink du er med kostholdet til hunden din.
- Kloklipp: Hundens klør bør sjekkes og klippes jevnlig. Bruk en klotang og pass på å ikke klippe for langt inn, da dette kan forårsake smerte.
- Bad: Selv om den australske terrieren ikke trenger hyppige bad, er det viktig å bade den ved behov – spesielt hvis den blir spesielt skitten eller har en sterk lukt. Bruk en mild hundesjampo og pass på at du skyller grundig.
Fôr og kosthold
Som alle hunder bør australsk terrier mates med høykvalitets hundefôr. Unngå fôr som inneholder unødvendige fyllstoffer, soya, korn, mais og andre stoffer som kan være skadelige over tid, eller ikke gir den nødvendige næringen hunden trenger. Mange hundeeiere velger merker som VOM, som har kvalitetsingredienser uten unødvendige tilsetningsstoffer.
Mengde mat
Når det kommer til mengden fôr, bør man sørge for at hunden verken får for mye eller for lite. En god tommelfingerregel for å bestemme mengden kalorier en hund trenger er: vekt (i kg) ganger 30, pluss 70. For en australsk terrier som veier 6 kg vil dette være:
6 x 30 + 70 = 250 kalorier per dag
Dersom hunden er svært aktiv, kan kaloriinntaket justeres opp, men det er viktig å veie hunden regelmessig for å sikre at den ikke legger på seg unødvendig vekt.
Antall måltider
For å unngå overfôring og for å opprettholde en jevn energitilførsel gjennom dagen, er det anbefalt å fordele hundens daglige kaloriinntak over 2-3 måltider. Det er også viktig å unngå å mate hunden rett før en lang tur eller intens trening, da det kan føre til fordøyelsesproblemer eller ubehag for hunden.
Vanlige helseproblemer
Australsk terrier er generelt sett en sunn og robust hunderase. Men, det kan forekomme noen helseproblemer selv om de ikke er veldig vanlige. Det er viktig for eiere av denne rasen å være oppmerksomme på potensielle problemer, slik at man kan ta nødvendige forholdsregler og gi hunden best mulig omsorg.
- PRA (progressiv retinal atrofi): Dette er en øyesykdom som gradvis kan føre til blindhet. PRA angriper synscellene i netthinnene, noe som kan resultere i nedsatt syn. Selv om denne sykdommen forekommer sjelden, er det viktig å ha jevnlige øyeundersøkelser for å oppdage eventuelle tidlige tegn.
- Diabetes: Dette er en annen tilstand som kan oppstå, selv om den også er sjelden blant australske terriere. Diabetes krever spesiell oppfølging og kan kreve justeringer i kosthold og eventuell medisinering.
For eiere av australsk terrier er det viktig å ha regelmessige veterinærkontroller, spesielt ettersom hunden eldes. På den måten kan man sikre at eventuelle helseproblemer oppdages tidlig og behandles raskt.
Historien om australsk terrier
Australsk terrier bærer med seg en rik historie fra tiden da Australia var i ferd med å bli kolonisert på 1800-tallet. Innvandrerne som kom til dette store kontinentet, hadde med seg flere små hunderaser.
Målet med avlen var å skape en allround-hund – en som kunne vokte, men også effektivt utrydde skadedyr. Dette førte til etableringen av den australske terrieren som vi kjenner i dag, med en offisiell rasestandard som ble satt i 1887.
I Norden fikk vi først øynene opp for denne livlige og tøffe rasen da den kom til Danmark i 1953. Derfra spredte interessen seg til både Norge og Sverige.
Selv om rasens røtter er godt plantet i australsk jord, er det bemerkelsesverdig at det fortsatt, mye takket være Australias enorme landmasse, finnes stor variasjon innenfor rasen.
