Noen hunderaser har en naturlig tendens til å være mer stille enn andre. Enten det skyldes deres avslappede personlighet, treningsnivå eller andre faktorer, har de en unik evne til å kommunisere med eierne sine uten å bruke overdrevent mye vokalisering.
Mens noen mennesker foretrekker hunder som bjeffer mye som en form for beskyttelse eller varsling, kan det være fordeler med å ha en hund som er mindre bråkete til tider.
Hunder som ikke bjeffer eller bjeffer lite er basenji, boston terrier, italiensk mynde, border collie, whippet, chow-chow, grand danois, greyhound og sankt bernhardshund. Enkelte hunderaser har egenskaper som gjør at de bjeffer mer eller mindre, og som eier kan man ha stor påvirkning på dette på godt og vondt.
Bjeffing knyttet til rasens egenskaper
Hunderaser som bjeffer mindre har vanligvis en mer selvsikker og avslappet personlighet. Disse hundene har vanligvis en stabil rutine i livet og føler seg komfortable med mennesker, miljøet og aktivitetsnivået sitt.
På den annen side kan hunder som bjeffer mye ofte oppleve kjedsomhet, stress, separasjonsangst, fobier eller oppmerksomhetssøkende atferd.
For eksempel vil hunder som jakter med synet heller enn lukten (gazehounds eller sikthunder), vanligvis ikke trenge å varsle andre jegere eller medlemmer av flokken sin om byttet de har funnet. Det betyr at de naturlig nok vil bjeffe mindre.
Små hunderaser som ikke bjeffer
1. Basenji
Basenji er en unik hunderase som har en særegen stemmeprakt. Rasen er kjent som «hunden som ikke bjeffer» og jodler, eller uler, i stedet for å bjeffe som andre hunderaser. Noe som mest sannsynligvis er på grunn av den uvanlige formen på strupehodet deres.
Selv om de er uavhengige og intelligente hunder, krever basenjiene en konsekvent hånd fra eierne sine for å sette grenser og gi dem riktig opplæring fra en ung alder. De er utpreget hengiven overfor familie og venner, men kan være reserverte mot fremmede.
Det skal sies at de er utrettelige følgesvenner på tur og trenger tilstrekkelig med mosjon til tross for sin relativt lille størrelse. Basenji har kattelignende trekk hvor de slikker seg selv og andre familiemedlemmer tørre, samt at de kommer bort til deg når de ønsker det.
2. Japanese chin
Japanese chin er en hunderase som er kjent for å være stille og tilbaketrukket. Dette gjør den til en ideell hund for de som bor i leiligheter eller i et boligområde hvor det er viktig med stille omgivelser da de holder tankene sine for seg selv.
Hunderasen er gammel og ble opprinnelig avlet for å være selskapshunder for den kinesiske og japanske adelen. De er små og elegante hunder med en høyt hengende hale og store øyne.
Selv om japanese chin er rolige hunder, trenger de likevel jevnlig mosjon og stimulering for å trives. Det er viktig å være konsekvent i treningen av denne rasen og å begynne tidlig.
3. Italiensk mynde
Den italienske mynden er en hunderase med mange positive egenskaper. Selv om den er kjent for både fart og utholdenhet, er det en hunderase som ikke lager mye bråk. Dette er en stille hund både innendørs og utendørs, og er dermed en god for de som har leiligheten.
Rasen har et mildt temperament og har en uavhengig natur, men tar lett til seg læring fra en konsekvent eier. Italienske mynder har en lang historie med røtter helt tilbake til oldtidens Egypt hvor de har blitt mumifisert og tidlige romerske kulturer hvor det har blitt funnet bilder.
4. Boston terrier
Boston terrier er en flott selskapshund som trives i selskap med mennesker, og de vil veldig gjerne krølle seg sammen i sofaen med eieren sin. Til tross for at de anses som gode vakthunder, er ikke bjeffing et problem med akkurat denne rasen, men de kan med jevne mellomrom gi fra seg noen skarpe bjeff hvis de er spente eller engstelige.
Dette er en livlig og intelligent rase som trives både i byen og på landet. De er svært fleksible følgesvenner og kan delta i en rekke hundesporter. Rasen er kompakt og velbalansert med en kort glatt pels som er lett å stelle. Boston terrier er ikke avhengig av mye aktivitet.
5. Kinesisk nakenhund
Kinesisk nakenhund er en av få hårløse hunderaser. De er kjent for sin rolige og stille natur, noe som gjør dem til et utmerket valg for de som ønsker en hund som bjeffer lite. Det gjør dem til en ideell følgesvenn for de som bor i mindre leiligheter eller har naboer som ikke er glad i mye støy.
Videre er disse hundene også svært rene og har et lavt krav når det kommer til mosjon, noe som gjør dem til et godt valg for eiere med en travel livsstil. Kinesiske nakenhunder har en vennlig og avslappet personlighet som gjør dem til gode selskapsdyr for personer i alle aldre, inkludert eldre og personer med mobilitetsproblemer.
6. Shiba inu
Shiba inu er en rolig hunderase som bjeffer minimalt og er trofast til sin flokk. Shiba inu er uavhengig, noe som kan gjøre trening utfordrende, men likevel er den svært intelligent.
Hunden trenger en konsekvent og bestemt eier, men den har lav toleranse for å bli straffet. Hvis dette skulle være tilfelle vil den føle seg ydmyket, og muligheten for et godt samarbeid blir minimert. Derfor er det viktig å bruke positive metoder for å trene shiba inu.
Som eier er det viktig å forstå seg på og respektere hvordan hunderasen er av natur, noe som vil gjøre dette til en god følgesvenn. Er man ute etter en hund som alltid hører etter, så er ikke shiba inu det rette valget.
Mellomstore hunderaser som ikke bjeffer
7. Border collie
Border collie er en arbeidsvillig hunderase med medfødt gjeterinstinkt som krever mye mosjon og mental stimuli for å trives. Til tross for sin aktive natur, er ikke rasen kjent for å lage mye lyd (så lenge den ikke har noe viktig å fortelle deg).
Dette kan også være en god familiehund, men det er viktig å være konsekvent i oppdragelsen for å unngå at den prøver å gjete biler, barn eller annet.
Border collie er verdens mest brukte gjeterhund, spesielt til gjeting av sau, og ble avlet frem i grensetraktene mellom Skottland og England.
8. Chow-Chow
Chow-chow er en hunderase som ikke lager mye lyd, og bjeffer vanligvis ikke med mindre de tror det er fare på fære. De er uavhengige og har en tendens til å være stille og reserverte.
Hunderasen har hatt et rykte på seg til å bli litt aggressiv hvis de føler at de eller flokken deres er i fare, men dette er ikke vanlig. Chow-chow er generelt vennlige og starter sjeldent en krangel med andre hunder, men de vil forsvare seg hvis de blir provosert.
Chow-chow er kjent for sitt bjørnelignende utseende og at den har en blåsvart tunge.
9. Shar pei
Shar pei er en mellomstor hunderase som stammer fra Kina og er kjent for sitt uimotståelige rynkete ansikt. Dette er en hunderase som ikke bjeffer mye, og er i stedet rolig og samlet rundt familien sin.
På tross av dette er shar pei opprinnelig avlet frem som kamphund. Dermed er dette også en god vakthund. Selv om den nå er avlet og trent opp til å være en selskapshund, så er det viktig å huske at den er aggressiv av natur.
Hunderasen trenger moderat mosjon og passer både på landet og i byen. Shar pei krever jevnlig vask av hudfoldene for å unngå bakterier, men røyter ikke og er derfor en allergivennlig hund.
Shar pei er en passer ypperlig sammen med familien, men den trenger tidlig sosialisering og dressur for å omgås andre hunder og barn på en trygg måte.
10. Engelsk bulldog
Engelsk bulldog er en hunderase som er kjent for å ha et uimotståelig, søtt og rynkete ansikt, i tillegg til en mild personlighet. Til tross for at de kan veie litt, er de blant de små hundene som ikke bjeffer mye, noe som gjør dem enda enklere å ha med å gjøre for noen.
Selv om de opprinnelig ble brukt til oksekamper (disse instinktene er borte), har bulldoggen nå blitt en familiehund som elsker å være rundt barn. De er sta og selvsikre hunder som kan takle utfordrende situasjoner på egen hånd.
Bulldoggen er en unik hunderase med et karakteristisk utseende, og selv om de ikke trenger mye trening, krever de daglig omsorg og rengjøring av folder i huden. De trives best i familier og er en sjarmerende og kjærlig rase som mange blir forelsket i ved første øyekast. Dessverre har hunderasen store utfordringer med helseproblemer som betyr at den ikke skal avles i Norge.
11. Whippet
Whippet er en elegant hunderase som sjeldent lager mye bråk, og den er ideell i både hjemmet og i sportslige omgivelser som lure coursing (jakt på falsk hare).
Hunderasen kan være sta eller lett distraheres, så trening må være konsekvent fra eieren sin side. Selv om rasen ikke er mye brukt i hverken agility, lydighet eller sporprøver, er det faktisk flere som har begynt å trene whippets innenfor disse arenaene også.
Whippets er raske og har et jaktinstinkt, og det er viktig å trene lydighet fra en tidlig alder. Rasen trives best med å få løpe fritt på regelmessig basis og trenger ikke mye pelsstell. Whippeten er en fin førstegangshund og den vanligste mynden i Norge i dag.
Store hunderaser som ikke bjeffer
12. Grand danois
Grand danois er en imponerende stor hund, men til tross for størrelsen er det ikke en hunderase som bjeffer mye. Når de først bjeffer, er det imidlertid en høy og dyp lyd som kan overraske mange.
Grand danois er en utmerket selskapshund og familiehund som er kjent for å være vennlige, lojale og hengivne overfor sin eier og resten av flokken.
På grunn av størrelsen trenger grand danois et godt sted å ligge, og det anbefales å gi dem en madrass eller sofa som er stor nok. Selv om grand danois er en stor hund, kan de med riktig trening og oppmerksomhet være en rolig og veloppdragen følgesvenn.
13. Sankt bernhardshund
Sankt bernhardshunden er en rolig og lojal hund som sjeldent bjeffer, med mindre det er en truende situasjon. Generelt er de svært gode og kjærlige hunder som er ivrige etter å tilfredsstille eieren sin.
Likevel kreves det tålmodighet da de lett kan bli lett distrahert. Det er også viktig med lydighetstrening, i og med at sankt bernhardshunden er en av verdens største hunderaser, noe som betyr at det kan oppstå farlige situasjoner hvis den blir redd eller føler seg truet.
14. Newfoundlandshund
Newfoundlandshunden er en stor hund med et mildt og vennlig temperament. Til tross for at bjørnelignende hunder ble brukt av vikingene, har den ikke et utpreget jaktinstinkt og er rolig i sin natur. Denne hunderasen bjeffer ikke mye, men den har en dyp og kraftig røst når den først gjør det.
Rasen er veldig glad i vann, og har svømmehud mellom tærne, noe som gjør at den beveger seg med smidighet og eleganse i vannet. Newfoundlandshunden er faktisk en av hunderasene som blir brukt til å redde mennesker som er i nød i vannkanten.
15. Greyhound
Greyhound er den raskeste hundene i verden, men likevel kan den betraktes som rolig og stille. Selv om de trenger en moderat mengde mosjon, er de fleste avslappet og kan tilbringe mye tid i sofaen sammen med eieren sin. Det er viktig å være oppmerksom på at noen individer kan utvikle sterke bånd til familiemedlemmer og vise misnøye når de er alene.
Rasen har en lang historie som jakthund og har bevart et velutviklet jaktinstinkt. Greyhounden er også en utmerket selskapshund, og kan læres opp til å være lydig og vennlig.
Hvordan hundeeiere påvirker bjeffing
Hundeeiere kan påvirke hvor mye en hund bjeffer gjennom å trene og sosialisere hunden sin på en positiv måte. Hunder trenger å lære hva som er akseptabel oppførsel, og det er opp til eieren å gi klare signaler om hva som er ønsket atferd. Man skal ikke bli sint eller voldelig, men man kan si ifra på en bestemt måte og ta på hunden for at den skal forstå at dette ikke er greit.
Eiere kan også bruke positive forsterkninger, som belønning for ønsket oppførsel, for å lære hunden sin hva som er riktig og galt. Det er også viktig å gi hunden nok mosjon og stimulering for å hindre at de kjeder seg eller føler seg engstelige, noe som kan føre til overdreven bjeffing.
Hvis hunden opplever mye stress eller separasjonsangst, bør eieren vurdere å søke hjelp fra en profesjonell hundetrener for å finne en passende løsning. Med riktig trening og omsorg kan hundeeiere hjelpe sine kjæledyr til å bli mindre bjeffende hunder, noe som igjen vil gjøre at hundene blir mer veltilpasset og lykkelige, og dermed har det bedre.
Konklusjon
Noen hunderaser er kjent for å være mindre bråkete enn andre, og dette kan skyldes en rekke faktorer som rasens egenskaper, personlighet og trening.
Hunder som ikke bjeffer mye som basenji, boston terrier, italiensk mynde, border collie, whippet, chow-chow, grand danois, greyhound og sankt bernhardshund, kan være ideelle for personer som ønsker en rase som lager mindre leven.
Hunderaser som bjeffer mindre har vanligvis en mer selvsikker og avslappet personlighet, men eiere kan også påvirke hvor mye en hund bjeffer gjennom trening og sosialisering. Det er viktig å gi hunden nok mosjon og stimulering for å hindre at de kjeder seg eller føler seg engstelige, noe som kan føre til overdreven bjeffing.
Hvis hunden din bjeffer og viser tegn på stress når du går ut, kan du få hjelp fra en hundetrener. En trener kan utvikle en tilpasset treningsplan for å roe ned hunden og redusere bjeffingen
Ved å ta disse skrittene kan du bidra til å gjøre hunden din mer veltilpasset og lykkelig, samtidig som du får en fredeligere og mer harmonisk atmosfære i hjemmet.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke hunderaser bjeffer lite eller ikke i det hele tatt?
Det er flere hunderaser som har en naturlig tendens til å bjeffe lite eller ikke i det hele tatt. Noen av disse er basenji, italiensk mynde, border collie, chow-chow og grand danois.
Hvorfor bjeffer noen hunderaser mindre enn andre?
Årsakene til at noen hunderaser bjeffer mindre enn andre kan variere. Det kan skyldes deres avslappede personlighet, treningsnivå, raseegenskaper og andre faktorer. Hunder som jakter med synet i stedet for å spore med nesen, vil vanligvis ikke trenge å varsle andre jegere eller medlemmer av flokken sin om byttet de har funnet, og dermed vil de naturlig bjeffe mindre.
Hva kan eiere gjøre for å redusere hundens bjeffing?
Eiere kan påvirke hundens bjeffing ved å trene og sosialisere hunden sin på en positiv måte, gi tydelige signaler om ønsket atferd og bruke positive forsterkninger for å belønne ønsket oppførsel. Eiere bør også gi hunden tilstrekkelig med mosjon og stimulering for å hindre at de kjeder seg eller føler seg engstelige, noe som kan føre til overdreven bjeffing.
Hva er noen eksempler på små hunderaser som ikke bjeffer mye?
Små hunderaser som ikke bjeffer mye er basenji, japanese chin, italiensk mynde, boston terrier og kinesisk nakenhund.
Hva er noen eksempler på mellomstore hunderaser som ikke bjeffer mye?
Mellomstore hunderaser som ikke bjeffer mye er border collie, chow-chow, shar-pei, engelsk bulldog og whippet.
Hva er noen eksempler på store hunderaser som ikke bjeffer mye?
Store hunderaser som ikke bjeffer mye er grand danois, newfoundlandshund og shiba inu.
