Shar pei er en rolig og lojal familiehund fra Kina med en forventet levetid på 9 til 11 år. Den trenger tidlig sosialisering og trening grunnet sitt potensielt dominerende lynne. Shar pei kan fungere i leiligheter, men trenger likevel daglig mosjon. Stell av rynkene er essensielt for å unngå hudinfeksjoner. Shar pei blir mellom 18 og 30 kg tung.
Shar pei kort informasjon
| Hunderase | Shar pei |
| Opprinnelse | Kina |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 9-11 år |
| Høyde | 46-51 cm |
| Vekt | 18-30 kg |
| Pels | Korthåret |
Lynne, trening og lydighet
Shar pei er kjent for å være en utmerket familiehund – rolig, nærmest makelig anlagt, og dypt lojal mot sine nærmeste. Likevel kommer denne roen med et betingelse: tidlig dressur og rikelig sosialisering. Det er fordi rasen ofte viser en dominerende side, spesielt overfor andre hunder. Dette kan gjøre den til en utfordring for førstegangseiere eller familier som ikke er forberedt på å investere tid i tidlig opplæring.
Mens shar pei er kjent for å være flink med barn, bør man aldri glemme deres rovdyrinstinkt. Det er viktig at voksne alltid er til stede når hunden er i nærheten av mindre barn. På den annen side deler shar pei noen kvaliteter med chow-chow – som deres hengivenhet til familien og mistenksomhet overfor fremmede.
Til tross for sin beskyttende natur, er ikke shar pei kjent for å være en bjeffende hund eller konstant oppmerksomhetssøkende. De er rolig anlagt. Med riktig sosialisering kan de være lekne og kjærlige familiemedlemmer.
Under trening handler alt om respekt. De er intelligente, men ikke nødvendigvis genier. Når en shar pei respekterer deg, absorberer de kommandoer nesten umiddelbart og er ivrige etter å glede. Men uten denne respekten vil de ignorere deg fullstendig – det blir som å snakke med en vegg.
En konsekvent og positiv tilnærming i treningen er veien til suksess. Hvis ikke, kan du ende opp med en hund som bare lytter til én person i hjemmet. For deg som vurderer ekstern trening: vær forberedt på å være aktivt involvert. Ellers risikerer du å ha en hund som kun lytter til treneren.
Aktivitetsnivå og mosjon
Shar pei er ikke kjent for å være en hund med høyt energinivå – faktisk kan de betraktes som en rase som er godt tilpasset leilighetsliv, så lenge de får de nødvendige daglige turer som til sammen bør utgjøre omtrent en time. De er ikke typen som trives med høyintensitetsaktiviteter som agility, ettersom for høy intensitet kan være skadelig for ledd og rygg. Dette gjør dem til dårlige kandidater for slike aktiviteter.
En sunn og glad shar pei er ofte leken, og en liten stund med lek i hagen kan være all den leken de trenger for dagen.
Shar pei er normalt sett ikke egnet for fri lek med fremmede hunder, og bør heller ikke få fritt spillerom i landlige omgivelser. I hvert fall ikke før du har mestret innkalling til det fulle. Disse hundene kan bli fristet til å jage større dyr, og hvis de først stikker av, er det usikkert om de kommer tilbake.
Bruksområder for shar pei
Historisk har shar pei blitt benyttet for en rekke oppgaver, og har vist seg å være både allsidig og tilpasningsdyktig. Men hva er de beste bruksområdene for en shar pei i moderne tid?
Selskaps- og familiehund
Shar pei har over tid funnet sin mest prominente plass som selskaps- og familiehund. Med sitt rolige og lojale vesen, og dype tilknytning til familien, er den en god følgesvenn i hjemmet. Som familiehund viser den ofte sin kjærlige og beskyttende side, spesielt overfor barn.
Vakthund
Takket være sin historiske bakgrunn som vakthund i Kina, besitter shar pei naturlige vakthundinstinkter. Den er mistenksom overfor fremmede og vil beskytte hjemmet sitt. Dens lojalitet mot sin familie, kombinert med en naturlig mistro mot fremmede, gjør den til en utmerket vakthund.
Kløvhund
Selv om det kanskje ikke er den mest kjente bruken av shar pei i dag, kan den absolutt fungere som en kløvhund. Med riktig trening og tilvenning kan den bære laster over moderate avstander, noe som kan være nyttig på tur i naturen.
Hundesport og utstillingshund
Mens shar pei kanskje ikke har energinivået til en border collie, kan den likevel delta i visse former for hundesport. Med sin unike fysikk og sitt oppmerksomme sinn, kan den også skinne som en utstillingshund, hvor dens spesielle trekk og eleganse blir verdsatt og beundret.
Stell av shar pei
Stell av en shar pei er en prosess som krever litt tid. Selv om denne rasen kanskje ikke er den mest krevende når det kommer til pelsstell, har dens spesielle fysiske trekk noen unike behov som må ivaretas for å sikre hundens helse og komfort.
- Pelsstell og røyting: Shar pei røyter ikke mye – faktisk bare et par ganger i året. Men det betyr ikke at pelsen ikke krever oppmerksomhet. Regelmessig børsting er nødvendig, ikke primært for pelsens del, men for å forhindre hudinfeksjoner som kan oppstå i de dype rynkene. Det er også viktig å tørke hudfoldene.
- Ører og øyne: De små ørene til shar pei kan være utsatt for infeksjoner. En regelmessig rengjøring med en rens er anbefalt for å holde ørene sunne. Øynene bør også overvåkes nøye, da rasen kan lide av entropion, hvor øyelokket vender seg innover – en smertefull tilstand som krever veterinærbehandling.
- Tannpleie: Som alle hunderaser, bør en shar pei også få tannpleie. Det kan også være lurt å rengjøre rundt munnen etter måltider for å unngå potensielle hudproblemer.
- Kloklipp: Kloklipping er en grunnleggende del av stellet. Klipp klørne regelmessig for å forhindre at de blir for lange og forårsaker ubehag eller skader.
- Bad: Å bade en shar pei kan være en utfordring, da de ofte misliker å bli våte. Likevel er et bad lurt noen ganger i året med en mild hundesjampo. Etter badet er det viktig å tørke hunden grundig, spesielt mellom alle rynkene.
Fôr og kosthold
Det er viktig å gi shar pei kvalitetsfôr som er fritt for fyllstoffer som soya, korn og mais. Disse ingrediensene kan ofte finnes i billigere hundemat og kan føre til fordøyelsesproblemer eller allergiske reaksjoner. Å velge merker som VOM, eller tilby ren mat som kjøttdeig og innmat, er et mye bedre alternativ. Rent kjøtt og naturlige ingredienser for hunder gir næringen en shar pei trenger for å holde seg sunn.
Mengde mat
Mengden mat en shar pei trenger varierer avhengig av vekten. En god tommelfingerregel er å gange hundens vekt med 30 og deretter legge til 70 for å finne den daglige kalorimengden. For eksempel, hvis en shar pei veier 25 kg, trenger den omtrent (25 * 30) + 70 = 820 kalorier per dag. For å sørge for at hunden ikke får for mye eller for lite mat, er det lurt å veie den regelmessig.
Antall måltider
Det anbefales å dele den daglige matinntaket i 2-3 måltider for å forhindre overfôring. Det er viktig å merke seg er at hunden ikke bør mates rett før en lang tur eller intens trening – det kan føre til fordøyelsesproblemer eller til og med en alvorlig tilstand kjent som magedreining.
Vanlige helseproblemer
Shar pei er utsatt for flere helseproblemer. Mange av disse problemene kan spores tilbake til uansvarlig overavl som fant sted da rasens popularitet skjøt i været på 1980-tallet. Som en brachycefal rase med et flatere ansikt, er de også mindre tolerante for varme, og man bør utvise forsiktighet ved eksponering for varmt vær og under trening.
Selv om en ansvarlig oppdretter vil redusere risikoen for genetiske lidelser, er det viktig å være oppmerksom på potensielle helseutfordringer:
- Hudproblemer: På grunn av rasens overflødige hudfolder kan de utvikle problemer som pyoderma, en bakteriell hudinfeksjon.
- Øreproblemer: Shar pei har ofte svært trange øreganger, som kan føre til sopp- og bakterieinfeksjoner.
- Øyeproblemer: Rasen kan utvikle tilstander som entropion, grønn stær og cherry eye.
- Patellaluksasjon: Tilstanden der hundens kneskåler sklir ut av posisjon og forårsaker smerte.
- Hofteleddsdysplasi: Unormal utvikling av hofteleddene.
- Hypotyreose: En tilstand der hundens skjoldbruskkjertel ikke produserer nok skjoldbruskhormoner.
- Shar pei-feber: Denne rasen-spesifikke tilstanden forårsaker høy feber, hevelse av hasen, slapphet og oppkast eller diaré.
- Magedreining: Tilstanden oppstår når magen utvider seg med gass, væske eller mat, og deretter roterer i buken, noe som utgjør en medisinsk nødsituasjon.
Størrelse og utseende
Shar pei er en hunderase som utmerker seg med sin særegne fysikk og hud. Med en kvadratisk profil, står den som en kompakt og kraftig representant for molosserhundene. Hodet er massivt og gir tydelige assosiasjoner til typiske molosser-kjennetegn.
Den fremre delen av kroppen og hodet prydes av et hav av hudfolder, noe som gir rasen sitt unike utseende. Ansiktets hudfolder kan til tider være så fremtredende at øynene kan skjules bak dem – spesielt er dette synlig hos valpene. Ørene er små, ganske tykke, henger ned og sitter høyt oppe på hodet.
Rasens hals er kraftig med hudfolder som kan strekke seg langt ned på ryggen – en rygg som for øvrig er kort. Halen er av middels lengde og bæres ofte i en bue over ryggen.
Hannene har en skulderhøyde på mellom 46–56 cm og veier typisk mellom 25–29 kg. Hunnene er litt mer beskjedne i størrelse, med en skulderhøyde på 40–50 cm og en vekt på 18–25 kg.
Shar pei er kjent for sin spesielle pels, som ved berøring kan føles ekstremt stiv – denne varianten kalles horse coat. Men rasen kommer også i en annen pelsvariant, brush coat, som er litt lengre og har en mykere tekstur.
Fargemessig anerkjennes kun ensfargede hunder, og de kan komme i nyanser som sort, rød, beige og ulike bruntoner – fra sjokolade og bronse til en gyldenbrun nyanse som ofte omtales som oste-brun.
Historien om shar pei
Shar pei har røtter som strekker seg langt tilbake i Kinas historie. Selv om mange tror at rasen stammer fra Guangdong-provinsen i sør, peker andre kilder mot kystprovinsene ved Sør-Kina-havet.
Enkelte hevder at denne mystiske hunden kan være over 2000 år gammel, og denne påstanden har fått støtte av en studie publisert i 2004. Overraskende nok viste denne forskningen at shar pei er nært beslektet med ulv, men også at den deler et slektskap med chow chow – noe den blåsvarte tungen bekrefter. Studien avslørte også spor av molosserblod i rasens DNA, selv om det er i mindre grad enn antatt.
I 1974 ble rasen forbudt i Kina. Likevel sørget noen lidenskapelige oppdrettere for at shar pei ikke skulle gå tapt. Noen år tidligere, i 1970, ble noen individer eksportert fra Hongkong til USA, og ti år senere nådde de Europa. Vestens innflytelse førte til endringer i hundens utseende, med mer fremtredende hudfolder – en utvikling som også førte til helseproblemer som eksem.
