Border terrier er en liten, selvsikker hund med stor personlighet. Rasen kommer fra Storbritannia og blir normalt mellom 12 og 15 år gammel. Den har et jaktinstinkt og kan jage smådyr. Trening krever tålmodighet på grunn av egenrådighet. Border terrier trenger daglig mosjon og mental stimulering, ellers kan uønsket oppførsel fort oppstå. Stell er enkelt, men forvent en del røyting mellom årstidene.
Border terrier kort informasjon
| Hunderase | Border terrier |
| Opprinnelse | Storbritannia |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 12-15 år |
| Høyde | 28-40 cm |
| Vekt | 5,1-7,1 kg |
| Pels | Halvlang |
Lynne, trening og lydighet
Border terrier er en liten hund med stor personlighet. Med en natur som utstråler vennlighet, dras den mot sentrum av hendelser og er alltid klar for å være der det skjer.
Gjennom historien har denne rasen vært dypt rotfestet i jakt, noe som gjenspeiles i dagens border terrier. Denne jaktlysten betyr at den kan bli fristet til å jage katter og andre smådyr, en atferd som eiere bør være oppmerksomme på.
Kontaktsøkende og godlynt holdning er nøkkelord for rasen, men det er viktig å huske på at borderen, som mange terriere, også har en uavhengig side. Denne selvstendigheten, som de fikk fra tidligere tider med jakt på rotter og rev, gjør at de kan tenke kreativt. Men – og dette er et stort men – det kan også manifestere seg som stahet. Å eie en border terrier er en påminnelse om at en hund både kan være ivrig etter å behage og samtidig være egenrådig.
Å trene en border terrier krever tålmodighet og konsekvens. Deres intelligens og ivrighet kan være en fordel, men egenrådigheten krever at treningen er engasjerende og variert.
Aktivitetsnivå og mosjon
Border terrieren elsker å leke, en egenskap som hjelper til med å sørge for at hunden får den daglige aktiviteten han trenger. Selv om den kan tilpasse seg livet i en leilighet, må slike hundeiere være ekstra påpasselige med daglige turer.
Uten nok aktivitet vil en border terrier finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv, noe som kan lede til uønsket oppførsel. En aktivitet som passer spesielt godt for rasen, er henteleker – å kaste en ball eller et leketøy og la ham hente det.
Totalt bør en border terrier få minst 45 minutter til én time med aktivitet daglig – enten det er lek, turer eller annen fysisk aktivitet. Dette vil sørge for at border terrieren forblir sunn og fornøyd.
Bruksområder for border terrier
Border terrieren, kjent for sin smidighet og høye utholdenhet, er en rasende allsidig hund. Med røtter som jakthund, har denne rasen tilpasset seg en rekke bruksområder. Men la oss dykke dypere inn i de mest fremtredende rollene denne rasen kan fylle i våre liv.
Selskaps-og familiehund
Border terrieren er kjent for å være en glimrende familiehund. Med sin glade, vennlige og kontaktvillige natur, er den en glede å ha i ethvert hjem. Den er aktiv av natur og trives best når den er en del av familiens daglige gjøremål. Det er imidlertid viktig å huske på rasens jaktbakgrunn, da jaktinstinktet kan melde seg.
Agility og hundesport
Gitt rasens fart og smidighet, er den en naturlig deltaker i agility-konkurranser. Den høye utholdenheten og lysten til å behage gjør den til en ypperlig kandidat for ulike grener innenfor hundesporten. Enten det er agility, lydighet eller søk, vil border terrieren gi alt for å imponere og glede sin eier.
Sporhund
Border terrierens skarpe luktesans gjør den også til en dyktig sporhund. Lettlært som den er, kan den raskt tilegne seg ferdigheter innenfor spor og søk. Enten det er i en konkurransesetting eller som en ren fritidsaktivitet, vil denne hunden med glede følge en luktspor og løse oppgaven.
Stell av border terrier
Å ta godt vare på en border terrier krever dedikasjon, men heldigvis er stellet forholdsvis enkelt sammenlignet med mange andre raser. Rasens opprinnelige bruk og tøffe natur har gitt den en pels som er både praktisk og karakteristisk.
- Pelsstell og røyting: Pelsen er stri, tett, og har en god underull. For å fjerne død pels bør man strippe den med et spesialverktøy sesongmessig. Dette vil også gjøre støvsugingen hjemme mindre nødvendig.
- Ører og øyne: Det anbefales å nappe hår fra ørene av og til. Dette sikrer god luftsirkulasjon og bidrar til å forebygge øreinfeksjoner. Øynene bør sjekkes regelmessig for tegn på irritasjon eller betennelse.
- Tannpleie: Som med alle hunder, er det viktig med jevnlig tannpleie for å forebygge tannstein og tannkjøttbetennelse.
- Kloklipp: Klørne bør klippes regelmessig for å hindre at de blir for lange og forårsaker ubehag eller skade.
- Bad: Takket være den værbestandige pelsen, holder en border terrier seg forholdsvis ren av seg selv. Bad bør derfor gis etter behov, men ikke for ofte – for å bevare pelsens naturlige oljer og egenskaper.
Fôr og kosthold
Det er avgjørende å velge kvalitetsfôr for din border terrier. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som soya, korn og mais, da disse ikke gir den næringen en aktiv hund trenger. Velg heller produkter fra anerkjente produsenter som VOM, eller vurder å gi rent kjøtt som kjøttdeig og innmat. Riktig næring betyr et lengre, sunnere liv for hunden din – og færre besøk hos veterinæren.
Mengde mat
Å finne riktig mengde fôr kan være en utfordring, men en god regel er å gange hundens vekt med 30 og deretter legge til 70 for å beregne antall kalorier hunden trenger daglig. For en border terrier som veier 6 kg, blir utregningen: 6×30+70=250 kalorier om dagen.
Hvis hunden er svært aktiv, kan det være nødvendig å justere inntaket oppover. For å sørge for at hunden ikke får for mye eller for lite mat, bør du veie den regelmessig.
Antall måltider
Det er anbefalt å fordele hundens daglige fôrmengde over 2-3 måltider for å unngå overfôring. På denne måten får hunden jevn tilgang på energi gjennom dagen. Vær imidlertid oppmerksom på å unngå mating rett før høyintensive aktiviteter som lange turer eller intensiv trening – dette for å forebygge fordøyelsesproblemer.
Vanlige helseproblemer
Border terrier er en robust hund med god helse, men som med alle raser, er det noen helseproblemer de er disponerte for. Selv om mange border terriere går gjennom livet uten større helseutfordringer, er det viktig for eiere å være oppmerksomme på de vanligste lidelsene slik at de kan oppdages tidlig og håndteres på best mulig måte.
- Hofteleddsdysplasi: Dette er en medfødt tilstand hvor hofteleddet ikke utvikler seg som det skal. Det kan føre til smerte og leddproblemer senere i livet. Rett diagnose og behandling er viktig for å minimere komplikasjoner og sikre hundens komfort.
- PRA (Progressiv Retinal Atrofi): PRA angriper synscellene i netthinnen, noe som fører til et gradvis synstap. Det er viktig å få hunden undersøkt regelmessig av en veterinærspesialist i øyesykdommer, særlig hvis man merker at hunden blir mer usikker i mørket eller viser tegn til nedsatt syn.
Størrelse og utseende
Border terrier er kjent for sin kompakte og samtidig smidige størrelse, tilpasset sitt opprinnelige formål som hihund. Selv om det ikke er fastsatt en eksakt mankehøyde for rasen, ligger hundenes høyde ofte mellom 28 og 40 cm. Det var viktig at de forblir innenfor denne størrelsen for å kunne følge en jeger til hest og for å være små nok til å kunne trenge seg ned i et hi, spesielt et revehi. Når det kommer til vekt, varierer rasen typisk mellom 5,1 og 7,1 kg.
Huden på en border terrier skal være tykk, og pelsen reflekterer ofte denne robustheten. Pelsfargen kan variere. Den kan være rød, hvetefarget, grå – ofte referert til som «grizzle» – med rødbrune tegninger eller blå med rødbrune tegninger.
Historien om border terrier
I det ugjestmilde landskapet i Northumberland, ved grensen mellom Skottland og England, fikk border terrieren sin begynnelse. Historien forteller at de første hundene som lignet på dagens border terrier ble utviklet for å jage den store og langbente reven – kjent som «greyhound foxes» – i dette tøffe terrenget.
Årsaken?
Beskyttelse av sauer mot reveangrep.
Disse terrierne måtte være hurtige, smidige og modige, klare til å dykke ned i revehi og forfølge revene under jorden, men også utholdende nok til å følge hester og foxhounds i terrenget under lang jakt.
På 1700-tallet kunne man se hunder i Border Country som sterkt minnet om dagens border terrier, men det var først på 1800-tallet at rasen virkelig begynte å bli anerkjent.
Til tross for deres kvaliteter, ble border terrieren først anerkjent av den engelske kennelklubben i 1921, og selv da var det ikke uten kontrovers. Deres autentisitet som hihund – i utseende og sjel – er udiskutabel, noe som gjør dem til en av de mest genuine terrierrasene vi har i dag.
