Grosser münsterländer er en tysk hunderase som trives som jakthund og familiehund. Rasen har et kjærlig lynne, er lærenem og krever mye mosjon (1-2 timer daglig). Pelsen er halvlang og bør børstes 2 til 3 ganger i uken. Rasen er spesielt glad i vann og svømming. En voksen grosser münsterländer blir 23 til 32 kg tung.
Grosser münsterländer kort informasjon
| Hunderase | Grosser münsterländer |
| Opprinnelse | Tyskland |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 10-14 år |
| Høyde | 58-65 cm |
| Vekt | 23-32 kg |
| Pels | Halvlang |
Lynne, trening og lydighet
Grosser münsterländer viser seg frem som en hengiven venn med et snilt lynne. Som en allsidig følgesvenn, trives den både som stående og støtende jakthund – i tillegg til roller i apport og spor. Norges Jeger- og Fiskerforbund gir innsikt i de ulike jaktformene den og kleiner münsterlander utmerker seg i, for de som ønsker å fordype seg.
Hundens evne til å lære raskt skiller den ut. Ikke bare er den kjapp i oppfattelsen, men som mange andre fuglehundraser, er den tørst etter både mosjon og mental stimuli. Med tilstrekkelig trening – ikke bare for jakt, men også for å bygge bånd og i lydighet – utvikler grosser münsterländer seg til å være en ypperlig familiehund. Den trives best når den har nær kontakt med sine mennesker og er også kjent for sin kjærlighet for vann og svømming.
I jaktens verden er grosseren lett å lede. Lærenemheten dens er et klart trekk, og det er nettopp denne påliteligheten, spesielt etter skuddet, som gjør den til en betrodd partner for jegere. Til tross for sitt livlige temperament, finner man ikke et snev av nervøsitet i denne rasen. Det er en balansert kombinasjon av energi og ro som gjør grosser münsterländer så unik.
Aktivitetsnivå og mosjon
Grosser münsterländer har et markant behov for aktivitet og mosjon. Riktig mengde mosjon er helt vesentlig for rasen, og uten tilstrekkelig aktivitet kan den raskt utvikle destruktive vaner. Selv for de som ikke bruker hunden til jakt, krever grosser münsterländer intet mindre enn 1-2 timer med moderat til intensiv mosjon daglig – jo mer, desto bedre.
Aktivitetene kan variere fra løping og jaktlek til svømming. Ideelt sett bør den også ha omtrent en halvtime-time ekstra med lek hver dag.
Dette forklarer hvorfor eierskap av en grosser münsterländer innebærer et såpass stort ansvar. Rasen er sjelden holdt kun som et kjæledyr, nettopp fordi det er særdeles utfordrende å tilfredsstille dens mosjonsbehov uten å engasjere den i jaktaktiviteter.
Dens høye aktivitetsnivå er ikke kun viktig for å opprettholde en veltrent fysikk, men også for å forhindre uønsket atferd.
Bruksområder for grosser münsterländer
Grosser münsterländer har gjennom tidene etablert seg som en dyktig og allsidig brukshund, kjent for sin hengivenhet, lærevillighet og allsidighet. Dens egenskaper spenner fra jakt og apportering til å være en trofast følgesvenn i familien.
Selskaps-og familiehund
Grosser münsterländer fungerer utmerket som en familiehund. I tillegg til sitt naturlige instinkt for jakt, trenger denne rasen tett kontakt med sine menneskelige følgesvenner. Den vil derfor trives i en familie hvor den får mye oppmerksomhet og nærhet. Riktig mosjon og trening gjør også at den blir en god følgesvenn i hjemmet.
Jakt
Denne rasen har en sterk forankring i jakt, og takket være dens intelligens og lærevillighet, er den lett å føre som jakthund. Grosser münsterländer anses for å være både stående og støtende jakthund, og den er også dyktig i apport og spor. Dens lange og tykke pels gir den en fordel i kaldt vær og muliggjør grundig søk i tett dekke. Som jakthund er grosseren kjent for sin pålitelighet, spesielt etter skuddet – et testament til rasens dyktighet og ro i jaktøyeblikket.
Stell av grosser münsterländer
Stell av grosser münsterländer er en viktig del av det daglige livet med denne rasen, selv om pelsen er relativt lettstelt. Riktig stell sikrer at hunden både ser bra ut og føler seg bra, og forhindrer helseproblemer på sikt.
- Pelsstell og røyting: Grosser münsterländer har en lang og bølgete pels som bør børstes to til tre ganger i uken. Dette hjelper med å holde pelsen glatt, skinnende og fri for floker – samt fjerne gress og annet rusk den lett samler opp. Rasen røyter moderat, og regelmessig børsting fjerner død pels.
- Ører og øyne: Med sine hengende ører er rasen utsatt for øreinfeksjoner. Det er derfor viktig å sjekke innsiden av ørene for tegn på infeksjon regelmessig.
- Tannpleie: Som med alle hunderaser, bør man jevnlig børste tennene for å forebygge tannproblemer.
- Kloklipp: Regelmessig klipping av klørne er nødvendig for å forhindre at de blir for lange og forårsaker ubehag for hunden.
- Bad: Det er ikke nødvendig med hyppige bad, spesielt ikke med sjampoer eller såper. Disse kan forstyrre pelsens naturlige oljer og påvirke dens evne til å være vanntett.
Fôr og kosthold
For å sikre en optimal helse og livskvalitet for grosser münsterländer, bør eieren prioritere kvalitetsfôr uten unødvendige fyllstoffer som soya, korn og mais. Disse ingrediensene kan ofte finnes i lavkvalitets hundefôr og gir ikke hunden den næringsrike maten den fortjener. Det anbefales å velge hundemat fra anerkjente merker som VOM eller tilby rent kjøtt som kjøttdeig og innmat.
Mengde mat
Når det gjelder mengde mat, er det avgjørende å ikke gi hunden for lite eller for mye. En god regel for å finne riktig mengde kalorier er å gange hundens vekt med 30 og deretter legge til 70.
For en hund som veier 25 kg vil utregningen være: (25 x 30) + 70 = 820 kalorier om dagen.
Når det er sagt, er grosser münsterländer en mer enn gjennomsnittlig aktiv hund, så det er fort mulig at du bør øke kaloriinntaket noe. For å sikre at hunden beholder en sunn vekt, bør du veie den regelmessig.
Antall måltider
For å unngå overfôring og sikre jevn energifordeling gjennom dagen, er det anbefalt å dele maten opp i 2-3 måltider. Det er også viktig å huske at man ikke bør mate hunden rett før en lang tur eller intensiv trening – dette for å unngå fordøyelsesproblemer eller annet ubehag for hunden.
Vanlige helseproblemer
Grosser münsterländer er kjent for å være en relativt sunn rase, men som alle hunderaser kan også den oppleve visse helseutfordringer. Grunnet rasens aktive og atletiske natur, er det spesifikke helseproblemer som kan være mer fremtredende hos denne rasen.
- Hofte- og albueleddsdysplasi: På grunn av rasens aktive natur er den utsatt for disse skjelettmuskulære problemene.
- Patellaluksasjon og osteokondrose: Dette er en utviklingsforstyrrelse som ofte påvirker raskt voksende mellomstore og store hunderaser.
- Katarakt og epilepsi: Selv om de ikke er ekstremt vanlige, er disse helseutfordringene kjent for å forekomme sporadisk hos rasen.
- Allergier: Grosser münsterländer kan, i noen tilfeller, utvikle allergiske reaksjoner.
- Otitis externa: Dette er det mest vanlige helseproblemet blant grosser münsterländere. Grunnet deres hengende ører, som reduserer luftstrømmen til øregangen, er de mer mottakelige for infeksjoner i ørene.
Størrelse og utseende
Grosser münsterländer er en hund med en imponerende tilstedeværelse – både sterk og muskuløs, men samtidig utstråler den eleganse og edelhet. Det er tydelig å se hundens intelligens i dens uttrykksfulle ansikt, med et langstrakt, edelt hode og et langt, kraftig snuteparti som er omrammet av tilliggende lepper.
Ørene, som er ansatt ganske høyt, ligger tett inntil hodet, og gir et rolig og oppmerksomt utseende. Kroppsbygningen er tilnærmet kvadratisk, preget av et bredt, dypt bryst og en stram rygg. Benene er velvinklede, og halen, som er høyt ansatt, bæres horisontalt.
Hanner av rasen måler typisk mellom 60-65 cm i mankehøyde, mens tisper ligger mellom 58-63 cm. Når det kommer til vekt, kan grosser münsterländere variere mellom 23-32 kg, avhengig av kjønn, alder og individuell kroppsbygning. Dette er ikke langt unna størrelsen på kleiner münsterländer som blir 18 til 27 kg tung.
Pelsen er et av rasens mest kjennetegnende trekk. Den er hvit med sorte flekker og spetter, som kan gi et sortskimlet utseende. Noen kan også ha en sort hode, eventuelt med en hvit stripe eller bliss. Denne kontrastfylte pelsen gir grosser münsterländer et særegent og lett gjenkjennelig utseende.
Historien om grosser münsterländer
Opprinnelig var grosser münsterländer kjent som en sort/hvit variant av langhåret vorsteh. Men skjebnen – og en bestemt raseklubb i Tyskland – hadde andre planer. I 1879 bestemte denne klubben at vorsteh skulle være brun, brun/hvit eller brunskimlet. Dette satte sort/hvite hunder på sidelinjen, til tross for at noen fortsatt argumenterte for deres inkludering. I 1908 falt hammeren – sort/hvit ble offisielt utelukket.
Men, som alltid, fant lidenskapelige oppdrettere en vei rundt dette. Spesielt i regionene Münsterland, Niedersachsen og Westfalen. Her hadde bønder kjent og elsket de svart/hvite hundene i generasjoner. Disse hundene var mer enn bare vakthunder og jakthjelpere – de var en del av familien. Og fra dette båndet vokste grosser münsterländeren slik vi kjenner den.
Rasen, som fikk sitt offisielle navn grosser münsterländer vorstehhund i 1919, kan spore sin opprinnelse tilbake til 83 spesielle hunder. Etter noen krysninger for genetisk mangfold, fant denne bemerkelsesverdige rasen veien til Norge i 1979. Med sitt selskapelige vesen og nysgjerrige natur har den sakte, men sikkert vunnet nordmenns hjerter.
