Leonberger er en majestetisk hunderase fra Tyskland. Med en høyde på 65 til 80 cm og en vekt som kan strekke seg fra 41 til 77 kg, er dette virkelig en stor hund. Rasen kjennetegnes av sitt balanserte lynne, som kombinerer livlighet med ro og selvsikkerhet. Leonberger er lojal, stødig og bjeffer kun for å varsle om fare.
Leonberger kort informasjon
| Hunderase | Leonberger |
| Opprinnelse | Tyskland |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 8-9 år |
| Høyde | 65-80 cm |
| Vekt | 41-77 kg |
| Pels | Langhåret |
Lynne, trening og lydighet
Leonberger er en hund som kombinerer en rekke ønskelige trekk – den er livlig, men også rolig og selvsikker. Bjeffing er sjelden et problem med denne rasen, da den stort sett bjeffer for å varsle om fare. Dette er en hund som vekker tillit med sin lojalitet, føyelighet og trofasthet. For barnefamilier kan en leonberger være en god match, ettersom den er så stødig og trygg i sitt vesen.
Når man tenker på en leonberger, er det viktig å forstå at dette er en hund med en lang vekstperiode – de anses ikke som fullt utvokste før rundt treårsalderen.
Selv om den har et mildt temperament, har den også sine unike behov. For det første er den en hund som trives best i selskap med sin menneskelige familie. Lange perioder alene kan resultere i atferdsproblemer, som for eksempel å tygge på møbler.
Når det kommer til trening, ligger det en del utfordringer i å oppdra en leonberger. Selv om den er intelligent og familiekjær, er den også følsom. Harde treningsmetoder vil ikke fungere med denne rasen. Det kreves tålmodighet, konsekvens og en myk, men fast hånd. En erfaren eier eller trener vil ofte ha lettere for å nå frem til den.
Vær oppmerksom på at leonbergere kan være litt grisete. De elsker vann og søle, og med sin lange pels, kan de bringe med seg en del av naturen inn i huset.
Aktivitetsnivå og mosjon
Selv om mange store hunder er fornøyde med å være innendørs og krever minimalt med mosjon, er ikke dette tilfellet for leonbergeren. Denne hunden krever minst én time aktivitet hver dag.
Selv om en rask tur kan være til stor glede, er leonbergere ikke alltid interessert i å jage baller og frisbeer, men dette vil variere mellom individer. De er spesielt dyktige i agilityklasser, trekking og andre krevende treningsregimer – og takket være svømmehuden mellom tærne og deres naturlige kjærlighet til vann, er de også utrolig flinke til aktiviteter i vann.
Aktivitet og mosjon er essensielt ikke bare for å holde en leonberger i god form, men også for å fremme god helse og redusere muligheten for atferdsproblemer.
Bruksområder for leonberger
Leonberger har gjennom tidene blitt brukt i en rekke ulike roller. Den er ikke bare en lojal og kjærlig følgesvenn i hjemmet, men dens unike egenskaper gjør den velegnet til forskjellige bruksområder. La oss se nærmere på noen av dem.
Selskaps-og familiehund
Først og fremst er leonbergeren kjent som en fremragende selskaps- og familiehund. Den vekker tillit med sin lojalitet, føyelighet og stødig natur, noe som gjør den til et kjærkomment medlem av mange familier.
Livredningshund
Med sin vannavvisende pels og svømmehud mellom tærne, er leonbergeren en enestående svømmer. Disse egenskapene, kombinert med dens naturlige kjærlighet for vann, gjør den til en dyktig livredningshund – klar til å bistå i nødsituasjoner.
Lavinehund
Leonbergerens tykke pels isolerer godt mot kulde, noe som gjør den til en potensiell kandidat som lavinehund. Den kan spore og redde mennesker som er fanget under snø, takket være dens naturlige instinkter og robuste fysikk.
Kløv- og utstillingshund
Utover redningsoppdrag, kan leonbergeren også benyttes som kløvhund, hvor den bærer utstyr på fjellturer eller lignende.
Dens majestetiske utseende og staselige holdning gjør den også til en yndet deltaker i hundeutstillinger. Med riktig trening og oppførsel, kan den virkelig skinne på slike arrangementer.
Stell av leonberger
Å ta vare på en leonberger kan være en givende opplevelse, men det krever også en god dose tålmodighet og tid. Med dens lange, frodige pels og aktive livsstil er det viktig å være oppmerksom på ulike aspekter ved stellet for å holde hunden sunn og glad.
- Pelsstell og røyting: Leonbergerens pels, som kan variere fra middels myk til grov, krever regelmessig børsting – minst to ganger i uken. Under røyteperioder kan det være nødvendig med hyppigere børsting. Dette vil bidra til å fjerne døde hår og forhindre floker. For å bevare pelsens naturlige skjønnhet bør den børstes skikkelig én gang per uke.
- Ører og øyne: Ørene til leonbergeren bør sjekkes jevnlig for å sikre at det ikke er opphopning av smuss, spesielt etter bading eller lek i søle. Eventuell skitt kan fjernes forsiktig med en ren, fuktig klut.
- Tannpleie: Hundens tenner trenger også jevnlig oppmerksomhet. Tannbørsting to ganger i uken kan bidra til å opprettholde god munnhygiene og forebygge tannproblemer. Et sunt kosthold og regelmessige storfebein er også å anbefale.
- Kloklipp: Leonbergerens klør vokser som hos alle hunder, og bør klippes når de blir for lange. Dette vil vanligvis være nødvendig hver andre eller tredje måned, men kommer an på aktivitetsnivået.
- Bad: Selv om leonbergeren ofte kan ende opp våt og møkkete etter sine eventyr, bør man unngå å bade hunden med mindre det er helt nødvendig. For hyppige bad kan fjerne naturlige oljer i pelsen, noe som kan føre til kløende hud og andre hudproblemer. Å skylle hunden ofte med vann er ikke noe problem, men for hyppig bruk av hundesjampo vil tørke ut pelsen og irritere huden.
Fôr og kosthold
For en leonberger er kvalitetsfôr uten fyllstoffer, soya, korn, mais og lignende essensielt. Det er veldig viktig å velge hundefôr med høykvalitetsingredienser for å sikre optimal ernæring. Mange eiere foretrekker merker som VOM eller gir hunden rent kjøtt som kjøttdeig og innmat. Disse alternativene gir essensielle næringsstoffer uten unødvendige tilsetningsstoffer.
Mengde mat
For å beregne den ideelle mengden kalorier for en leonberger, kan man bruke formelen: vekt ganger 30 + 70. For eksempel, for en leonberger som veier 50 kg, blir beregningen: 50×30+70=1570. Dette gir 1570 kalorier per dag.
Hvis hunden er svært aktiv, kan det være nødvendig å øke kaloriinntaket noe. Regelmessig veiing av hunden vil hjelpe til med å justere matinntaket etter behov.
Antall måltider
For å unngå overfôring er det lurt å dele opp dagsrasjonen i 2-3 måltider. Dette hjelper også med å opprettholde en jevn energiforsyning gjennom dagen. Det er viktig å ikke mate hunden rett før en lang tur eller høyintensitetstrening – en full mage kombinert med intens aktivitet kan føre til fordøyelsesproblemer eller mer alvorlige helseproblemer.
Vanlige helseproblemer
Leonbergeren er en robust hunderase, men som med mange andre store hunderaser, er det enkelte helseproblemer man bør være oppmerksom på. Å kjenne til disse helseproblemene kan hjelpe eiere med tidlig påvisning og riktig behandling.
- Hofteleddsdysplasi (HD): Rundt 10 prosent av leonbergere i Norge er berørt av HD. Hunder kan røntges fra de er 18 måneder gamle. Selv om en hund med HD kan leve et fullverdig liv, bør den ikke overbelastes gjennom harde aktiviteter. Noen hunder kan med tiden vise tegn til stivhet og/eller halthet.
- Albueleddsartrose (AA): Omtrent 3-4 prosent av leonbergere i Norge har AA. Hunder kan røntges fra de er 12 måneder gamle, og lignende forholdsregler som for HD gjelder.
- Øyesykdommer: Avlshunder må undersøkes for arvelige øyelidelser.
- Enostose (vokseverk): Leonbergeren er spesielt utsatt for denne selvhelbredende skjelettlidelsen, som vanligvis opptrer hos valper mellom 5-9 måneder. Lidelsen kan være smertefull, men er vanligvis ikke permanent.
- LPN: Dette er en arvelig nervesykdom. Det anbefales at alle avlsdyr i Norge testes for denne sykdommen.
- LEMP: Norsk Leonberger Klubb avventer anbefalinger fra Leonbergerunionen vedrørende LEMP.
- Andre sykdommer: Selv om det er sjeldent, kan leonbergere også få hjertelidelser, spondylose, og allergier.
Alternativer til leonberger
Mange hundeeiere blir forelsket i de vakre, kraftige og vennlige egenskapene til leonbergeren. Men, for deg som ikke er helt overbevist får du tre alternativer nedenfor.
Sankt bernhardshund
Sankt bernhardshund har et rolig og lojale lynne, noe som gjør den spesielt godt egnet for barnefamilier. Høyden ligger mellom 65-90 cm, og vekten varierer fra 64-82 kg. Med sin langhårede pels er den godt rustet for kaldt vær, men kan oppleve utfordringer på varme sommerdager.
Berner sennenhund
Berner sennenhund er kjærlig, intelligent og rolig. Den blir en integrert del av familien den bor med og trives best når den blir inkludert i familiens daglige aktiviteter. Høyden på en typisk berner sennenhund er mellom 58-70 cm, mens vekten ligger mellom 36-50 kg.
Newfoundlandshund
Newfoundlandshund er en stor og rolig rase. Den er kjent for sitt søte, lojale og tilbakelente vesen. Høyden på en newfoundlandshund varierer mellom 63-71 cm, og vekten kan ligge mellom 55-80 kg. Med sine lange pels, trives rasen godt i et kaldt klima som Norge.
Størrelse og utseende
Denne kraftige molosserhunden bærer sin størrelse med stolthet. Hannene har en skulderhøyde som varierer fra ca. 72-80 cm, med et snitt på 76 cm, og de kan veie mellom 70-80 kg. På den annen side har tispene en litt mer beskjeden størrelse – de står ca. 65–75 cm høye ved skuldrene, med et gjennomsnitt på 70 cm, og deres vekt ligger gjerne mellom 55-65 kg.
Pels
Leonbergerens pels er et av dens mest slående kjennetegn. Den er middels fin til grov, og den tette, lange pelsen ligger flatt inntil kroppen. Særlig rundt halsen og bringen kan man observere en fyldig man, mens «bukser» – en rikelig behåring bak på baklårene – gir en kontrasterende nyanse, ofte lysere i fargen. Pelsen har en vannavstøtende underull, noe som gir hunden en fordel i våte omgivelser.
Når det kommer til farge, varierer leonbergerens pels fra lysebrun (fawn) til nyanser av gulbrun og rødbrun. Sobelfargede leonbergere med sorte tegninger er også aksepterte.
Uavhengig av pelsens hovedfarge, skal denne hunden alltid ha en sort maske i ansiktet.
En liten hvit flekk på brystet kan også forekomme.
Historien om leonberger
Leonbergerens røtter tar oss med på en reise tilbake til en liten tysk by ved navn Leonberg, som ligger i nærheten av Stuttgart. Det var her, blant brosteinsbelagte gater og maleriske bygninger, at rådmann Heinrich Essig, en ivrig dyreentusiast, levde fra 1808 til 1889.
Essig drømte om å skape en hund som kunne speile løven i byvåpenet til Leonberg – og hans visjon ble til virkelighet da han kombinerte tre bemerkelsesverdige raser: den sort/hvite newfoundlenderen (Landseer), den langhårede sankt bernhardshunden og pyreneerhund.
Født i 1846, var den første hunden av denne unike rasen en ærefull hyllest til Essigs hjemby, og fikk passende nok navnet «leonberger».
Men hvordan havnet den tyske stoltheten i Norge?
Sjøfolk førte med seg de første leonbergerne på deres reiser hjem. Senere, i etterkrigstiden, kom flere til landet. Det var ikke før i 1977 at Anne-Marie Smith introduserte rasen til Norge på nytt.
Selv om rasen opprinnelig var sjelden i Norge, økte antallet sakte, men sikkert, takket være import fra våre naboer, Sverige og Danmark. I 1983 ble leonbergeren anerkjent av Klubben for Større Selskapshunder, og i 1991 ble Norsk Leonberger Klubb etablert.
Ofte stilte spørsmål
Hvor stammer leonberger fra?
Leonberger stammer fra Tyskland.
Hvordan er leonbergers lynne?
Leonberger er livlig, rolig og selvsikker. Den bjeffer sjelden, med unntak for å varsle om fare. Den er også lojal, føyelig og trofast.
Hvor lenge lever en typisk leonberger?
En leonberger lever typisk i 8 til 9 år.
Hva bør man tenke på ved trening av en leonberger?
Det er viktig med tålmodighet, konsekvens og en myk, men fast hånd når man trener en leonberger. Harde treningsmetoder fungerer ikke for denne rasen.
Hvor mye aktivitet trenger en leonberger daglig?
Leonberger krever minst én time aktivitet hver dag.
Hvilke helseproblemer er vanlige for leonbergere?
Noen vanlige helseproblemer for leonbergere inkluderer hofteleddsdysplasi, albueleddsartrose, øyesykdommer, enostose og arvelige nervesykdommer som LPN.
Hvordan er pelspleien for en leonberger?
Leonbergers pels krever regelmessig børsting minst to ganger i uken, og hyppigere under røyteperiodene.
