Irsk setter er en stående fuglehund som både har og blir brukt til jakt. Den kommer fra Irland og har røtter helt tilbake til 1300-tallet, men de første skriftlige referansene til rasen var i år 1616. Ved inngangen av skytevåpenets tidsalder lærte setteren seg å være rolig under oppflukt og skudd.
Irsk setter info
| Hunderase | Irsk setter |
| Opprinnelse | Irland |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 12-15 år |
| Høyde | 55-67 cm |
| Vekt | 24-32 kg |
| Pels | Langhåret |
Litt om irsk setter
- Irsk setter en en trofast jakthund som tåler varierte værforhold
- Irsk setter ble avlet for Irlands særegne grønne landskap
- Det er Norsk Irsksetterklubb som har hatt ansvar for rasen siden 1917
- Irsk setter er populær på verdensbasis, ikke bare i Norge
Størrelse og utseende
Irsk setter er en mellomstor til stor hunderase. Vekten varierer, der hannene typisk veier mellom 27 og 32 kg, mens tispene ofte er litt lettere mellom 24 og 29 kg.
Når det kommer til høyde varierer det noe. Hannene kan måle mellom 58 og 67 cm i skulderhøyde. Tispene er på sin side litt lavere med en høyde som varierer mellom 55 og 62 cm.
Pels
Pelsen på en irsk setter er unik og skiller seg ut med sin ensfargede rødbrune farge. Den er lang og glatt, med kort og fin pels på hodet og framsiden av beina.
Pelsen er middels lang på kroppen, mens den er lang og fin på baksiden av beina. Undersiden av halen og buken har såkalt fanepels som er lang og luftig. Brystet på irske settere har også en noe lengre og silkeaktig pels enn resten av kroppen.
Hale
Halen på en irsk setter er et fremtredende trekk. Den bærer halen nokså lavt. Halen er ganske rett med lang og fin pels på undersiden.
Ører
Ørene til irsk setter er av middels størrelse og henger nedover. De har en fin avrunding nederst og henger tett inntil hodet. Pelsen på ørene er kort og fin, noe som gir dem et mykt og elegant utseende.
Lynne, trening og lydighet
Irske settere viser ofte en rolig natur innendørs, men utenfor hjemmet blir deres sanne energiske personlighet synlig. De er vennlige, lett å håndtere og viser ofte en kjærlig holdning mot barn, noe som gjør dem til flotte familiehunder.
Når det kommer til trening er ikke irsk setter en spesielt vanskelig rase å trene, selv om noen kan være litt sta og bruke litt mer tid på å lære nye ting. Det kreves imidlertid en tålmodig eier som trener dem med positiv forsterkning. Med riktig oppmuntring og belønning kan de lære et bredt spekter av kommandoer og triks.
Aktivitetsnivå og mosjon
Irsk setter er en aktiv rase som trenger rikelig med mosjon for å trives. Disse hundene er kjent for sin energi og utholdenhet, og vil gjerne ha flere timer med aktivitet hver dag. Gitt deres opprinnelse som jakthunder, er de også glade i å utforske naturen. For den aktive eieren kan irsk setter være en perfekt turkamerat, enten det er snakk om lange gåturer, løpeturer, sykkelturer eller annet.
Kombinasjonen av fysisk og mental trening er viktig for å holde hunden sunn og glad, samt for å minimere eventuelle atferdsproblemer som kan oppstå av kjedsomhet eller mangel på mosjon.
I tillegg til å holde hunden fysisk i form bidrar daglig mosjon også til å styrke båndet mellom hund og eier.
Stell av irsk setter
Å eie en irsk setter innebærer noe stell for å holde hunden i topp form og bidra til et sunt og lykkelig liv. Her er noen nødvendige steg du vil trenge å ta for stellet av en irsk setter:
Pelsstell og røyting: Irsk setter har en lang, glatt og rødbrun pels som krever regelmessig vedlikehold. Børsting bør utføres et par ganger i uken for å holde pelsen fin og forhindre floker.
Ører og øyne: Sjekk hundens ører og øyne regelmessig for tegn på infeksjon og rengjør forsiktig etter behov. Dette er spesielt viktig for en irsk setter da de har hengende ører som kan være mer utsatt for problemer.
Tannpleie: Regelmessig tannbørsting er viktig for å forebygge tannstein og tannkjøttproblemer. Tannbørsting en til to ganger i uken er optimalt. Sunt kosthold er også et viktig forebyggende tiltak.
Kloklipp: Klipp klørne regelmessig for å forhindre smerte og ubehag. Hvor ofte det er nødvendig avhenger av hvor mye hunden sliter klørne naturlig.
Bad: En irsk setter trenger ikke bade ofte, men det kan være nødvendig hvis hunden blir spesielt skitten eller har en ubehagelig lukt. Bruk en mild hundesjampo og husk å tørke hunden godt etterpå – spesielt i de kalde månedene.
Bruksområder for irsk setter
Den irske setteren er en hunderase som har et vidt spekter av bruksområder. Den er en allsidig hund som trives i forskjellige aktiviteter, noe som gjør den til en ypperlig kandidat for mange bruksområder.
Jakthund (stående fuglehund)
Irsk setter har tradisjonelt vært brukt som en stående fuglehund, spesielt for jakt på storfugl. Med sitt gode søk, utholdenhet og energi, er dette en hund som kan jobbe lenge uten å bli sliten. Den tåler også kuldegrader og sterk vind.
Aktiv familiehund
Irsk setter kan være en ypperlig familiehund for aktive mennesker som elsker å ferdes mye ute i naturen. Den trenger mye mosjon og mental stimulering for å trives maksimalt, og setter pris på varierte aktiviteter som turer, sykling og apportering.
Hundesport
Med sin energi, utholdenhet og konkurranseinstinkt egner den irske setteren seg godt for ulike hundesporter. Den kan delta i agility, lydighetskonkurranser eller rallylydighet, og vil trives med den fysiske og mentale stimuleringen disse aktivitetene gir.
Andre bruksområder
Irsk setter kan også brukes som trekkhund og kløvhund, da den er glad i å bli brukt og tar utfordringer på strak labb. I tillegg er det irske settere som er trent opp som lavinehunder.
Fôr og kosthold
For å sikre at den irske setteren får alle nødvendige næringsstoffer den trenger, er det viktig å velge et kvalitetsfôr. Det anbefales å unngå hundemat med fyllstoffer som mais, soya og korn, da disse ofte ikke gir den nødvendige ernæringen. Fôr fra merker som VOM, eller rent kjøtt som kjøttdeig og innmat er gode valg.
Mengde mat
Mengden mat en irsk setter skal ha varierer etter dens størrelse og aktivitetsnivå. En god regel er å gange hundens vekt med 30, og så legge til 70 for å finne riktig mengde kalorier. For en svært aktiv hund kan det være nødvendig å øke denne mengden noe. Det er viktig å veie hunden regelmessig for å holde kontroll på vekten.
Antall måltider
Irsk setter bør ideelt sett ha to til tre måltider om dagen. Dette bidrar til å opprettholde et jevnt blodsukkernivå og gir stabil energi gjennom dagen. Det er viktig å huske på at hunden ikke bør mates rett før en lang tur eller intens trening, da dette kan føre til fordøyelsesproblemer og i verste fall magedreining.
Vanlige helseproblemer
Irsk setter er en robust hunderase, men som med alle raser, er det noen helseproblemer som kan oppstå. Det er viktig med regelmessige veterinærkontroller, godt stell, riktig aktivitetsnivå og et sunt kosthold for å forebygge disse problemene.
Å kjøpe en valp fra en ansvarlig oppdretter som tester foreldredyrene mot disse og andre helseproblemer er også avgjørende.
- Hofteleddsdysplasi (HD): HD er en fellesbetegnelse på flere utviklingsforstyrrelser og sykdommer i hoften. Omtrent 15 til 20 prosent av irsk setter er i risikogruppen for denne sykdommen. Andelen med HD har dessverre en økende tendens de siste ti årene, men den positive trenden er at andelen med alvorlig HD har sunket. Dette indikerer en forbedring i hoftekvaliteten i populasjonen.
- Progressiv retinal atrofi (PRA): PRA er en sykdom som forårsaker progressivt tap av synet og fører til blindhet. Rasen regnes som nesten helt fri for PRA, og det er et mål at rasen skal bli helt fri for dette i løpet av de neste ti årene.
- CLAD: Canine leukocyte adhesion deficiency er en arvelig immunsvikttilstand. Enkeltindivider kan fortsatt få CLAD, men rasen er nesten helt fri for det nå. Dette på grunn av et godt avlsarbeid for å eliminere sykdommen helt fra irsk setter.
Avlsarbeidet er nøye planlagt og selektert for å sikre en sunn og robust rase. Dette inkluderer testing av potensielle avlsdyr for disse og andre sykdommer, samt en vurdering av dyrenes eksteriør- og brukskvaliteter. Import av hunder fra flere land har også bidratt til å styrke genpoolen og de jaktlige egenskapene til rasen.
Alternativer til irsk setter
Om du vurderer en irsk setter, men ikke er helt sikker, finnes det flere alternative hunderaser som kan passe. Hver rase har sine unike egenskaper, og det er viktig å finne en hund som passer til din livsstil og preferanser.
Vorstehhund langhåret
Vorstehhund langhåret, eller langhåret vorsteh, er en hunderase fra Tyskland. Denne rasen ble opprinnelig avlet frem som en jakthund på fugl, men den kan også jakte på hare. Vorstehhund langhåret kan også brukes som trekkhund og kløvhund, og passer godt som en aktiv familiehund. Rasen har en levetid på 12-14 år, en høyde på 60-65 cm og en vekt på 20-30 kg. Pelsen er som navnet antyder – langhåret.
Nova scotia duck tolling retriever
Nova scotia duck tolling retriever, ofte bare kalt toller, er en hunderase som oppsto i Canada på siste halvdel av 1800-tallet. Denne hunden er en dyktig vannapporterende fuglehund, men fungerer også utmerket som familiehund. Rasen har en levetid på 8-15 år, en høyde på 45-52 cm og en vekt på 17-23 kg. Pelsen er halvlang, noe som gir den et flott og markant utseende.
Greyster
Greyster er en norsk hunderase som er en blanding av vorstehhund og greyhound. Denne rasen ble utviklet på 1980-tallet, hovedsakelig for å møte behovet til trekkhundmiljøet for en hund som var både lynrask og utholdende. Greyster har en levetid på 8-10 år, en høyde på 62-71 cm og en vekt på 25-35 kg. Pelsen er korthåret, noe som gjør stellet relativt enkelt.
Historien om irsk setter
Irsk setter, med sin spektakulære røde pels, har røtter som går tilbake til 1300-tallets England. Den gang ble ordet «spaniels» brukt om hunder som ble benyttet i jakt, uten at det nødvendigvis refererte til en spesifikk rase.
Opprinnelig var setterne hvite med store røde tegninger. Utover 1500-tallet ble setterne verdsatt for deres evne til å markere fuglelokaliteter for jegeren. Ved inngangen til skytevåpenets tidsalder lærte setterne å være rolig under oppflukt og skudd. Deres hovedrolle fortsatte å være å finne og markere fuglen.
I Irland ble den hvite fargen på setterne favorisert fordi hundene var lett synlige i det irske landskapet bestående av myrer og lyng. Irsk setter ble deretter fremhevet som egen rase på de britiske øyer gjennom det 17. og 18. århundre, med første skriftlige referanse til rasen i 1616. Landets store områder dekket av lyng, et habitat ettertraktet av forskjellige fuglearter, gjorde Irland til et populært jaktsted.
I løpet av 1800-tallet hadde flere oppdrettere stammer av røde settere, som den hvite fargen gradvis ble faset ut fra. Rasen ble således skreddersydd for Irlands særegne, grønne landskap, og dens robuste og tilpasningsdyktige natur tillot den å utmerke seg under varierte og tøffe værforhold. Det er kanskje derfor irsk setter har stått tidenes prøve og fortsetter å være en elsket rase globalt den dag i dag.
Norsk Irsksetterklubb
Norsk Irsksetterklubb (NISK) ble stiftet i 1917. De fungerer som en informasjonskilde og en møteplass for alle som har en kjærlighet for den irske setteren.
- Raseinformasjon: På NISKs nettsider kan du finne en omfattende mengde informasjon om rasen, inkludert rasens historie, rasestandard, og rasekompendium. De har også inngående informasjon om rasens helse.
- Aktiviteter: Klubben gir oversikt over årets hunder og konkurransesvinnere, noe som gir deg muligheten til å følge med på trender innen hundesport og bli inspirert av andres prestasjoner.
- Avl og oppdrett: NISK gir detaljert informasjon om avlskriterier og har lister over anbefalte oppdrettere og tilgjengelige valper, noe som kan være uunnværlig for dem som vurderer å få en irsk setter selv.
- Medlemskap: Som medlem av NISK kan du blant annet få seks nummer av Fuglehunden. Du kan melde deg inn i NISK via Norsk Kennel Klub (NKK)’s nettsider. Ønsker du å registrere deg uten å betale med Visa/MasterCard, kan du sende en e-post til post@nisk.no med din kontaktinformasjon og det ønskede medlemskapet.
- Pris: Et medlemskap uten «Fuglehunden» koster 250 kr per år, mens et medlemskap med «Fuglehunden» koster 500 kr per år og inkluderer seks nummer av bladet «Fuglehunden». Familiemedlemskap er også tilgjengelig til 250 kr per år. Grunnkontingenten til NKK på 313 kr tilkommer, og etter 1. september er det halv pris på medlemskap og grunnkontingent.
Ofte stilte spørsmål om irsk setter
Hva er den gjennomsnittlige levealderen til en irsk setter?
En irsk setter kan forventes å leve i rundt 12-15 år, forutsatt at den får riktig kosthold, regelmessig mosjon og nødvendig helseomsorg.
Hvor mye trening trenger en irsk setter?
Irsk setter er en energisk rase og trenger betydelig mengde mosjon. To lange turer hver dag, samt muligheter for lek og aktivitet innendørs eller i hagen vil bidra til å holde hunden sunn og lykkelig.
Er irske settere gode familiehunder?
Ja, irske settere er kjent for å være vennlige, lojale og gode med barn. De har en utpreget sosial natur og trives i familier der de får mye oppmerksomhet og interaksjon. For at en irsk setter skal skinne i familien trenger den mye aktivitet og mental stimulering.
Hvor stor blir en irsk setter?
En voksen irsk setter kan bli mellom 55 og 67 cm høy ved skuldrene avhengig av kjønn. Hannhunder veier typisk mellom 27 og 32 kg, mens tispene veier mellom 24 og 29 kg.
Hvor kan jeg finne en irsk setter å adoptere?
Kontakt en anerkjent oppdretter, eller sjekk med lokale redningssentre og omplasseringsorganisasjoner. Norsk Irsksetterklubb har også en liste over anbefalte oppdrettere og tilgjengelige valper.
Er irske settere vanskelige å trene?
Irsk setter er en intelligent og ivrig rase, men kan være litt sta. De reagerer best på positive belønningsbaserte treningsmetoder. Tålmodighet, konsistens og tidlig sosialisering er viktig for å få best mulig resultat.
Hvor mye pelsstell trenger en irsk setter?
Irsk setter har en lang og silkeaktig pels som krever regelmessig børsting for å unngå floker og holde pelsen sunn. De bør børstes minst to ganger i uken og mer i røyteperioder.
Er irske settere gode med andre kjæledyr?
Generelt er irske settere vennlige og omgjengelige med andre kjæledyr, spesielt hvis de er sosialisert fra en tidlig alder. Som jakthunder kan de ha en tendens til å jage mindre dyr, så tidlig trening er viktig for å unngå dette og kunne innkalle hunden.
