Norge er et stolt land når det kommer til avl av hunder. De norske hunderasene har tradisjonelt vært brukshunder hvor de har hatt en rekke oppgaver som vakthund, gjeterhund og jakthund. I dag er de mer vanlige som familiehunder, men de fleste er dessverre utrydningstruet.
De norske hunderasene er norsk elghund grå, norsk elghund sort, norsk lundehund, norsk buhund, haldenstøver, hygenhund og dunker, i tillegg til blandingsrasen greyster som foreløpig ikke er godkjent.
Norske spisshunder
1. Norsk elghund grå
Norsk elghund grå har en lang historie som jakthund på storvilt i Norge. Selv om det tidligere ble antatt at rasen kunne ha røtter tilbake til vikingtiden viser moderne DNA-studier at dette er en relativt ny hunderase som oppsto på 1800-tallet gjennom selektiv avl.
Rasen ble for første gang vist på en utstilling i Kristiania i 1877, der den mest kjente grå elghunden, Bamse, regnes som rasens stamfar.
Norsk elghund grå er en typisk spisshund med tett, rikt hårlag og opprettstående ører. Det er en middels stor hund med en mankehøyde på ca 52 cm for hannhunder og 49 cm for tisper.
Selv om rasen er spesialisert for jakt på elg, har den også mange andre flotte kvaliteter som brukshund. Dette er en robust, modig og energisk rase som krever mye mosjon, men som også er en veldig trivelig familiehund for dem som ønsker det.
Norsk elghund grå er anerkjent som Norges nasjonalhund og er en av landets mest populære og ikoniske hunderaser. Du finner den også på logoen til Norsk Kennel Klub (NKK).
2. Norsk elghund sort
Den sorte elghunden har en lang historie og utviklet seg fra lokale spisshundraser i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Rasen har eksistert siden midten av 1800-tallet og var en viktig jakt- og bandhund på grunn av sin ureddhet og psykiske styrke.
På slutten av 1800-tallet hadde rasen betydelig utbredelse, særlig i østlige dalstrøk i Norge. Der ble den brukt som elg- og bjørnehund. Etter århundreskiftet ble avlen på norsk elghund grå i Skandinavia hovedfokuset, og den svarte rasen kom i bakgrunnen.
På midten av 1950-tallet holdt den på å dø ut, men takket være noen interesserte som begynte å avle på de beste sorte elghundene som var igjen, ser tallene bedre ut i dag.
Rasen er fortsatt sett på som «lillebror» sammenlignet med den grå elghunden.
3. Norsk lundehund
Norsk lundehund er en gammel norsk hunderase brukt til jakt på lundefugl langs kysten i Norge. Faktisk er beskrivelser av lundefangst med hund er over 400 år gamle. Lundefuglen gjemte reirene sine i utilgjengelig steinur, og lundehunden hentet ut levende fugleunger til føreren sin. Dette gjorde den til en svært verdifull hunderase for dem som jaktet langs norskekysten.
Fra 1850-årene gikk man over til å fange lundefugl med nett, og behovet for lundehunder ble mindre, men i Måstad på Værøy tok man vare på stammen av lundehunder og tradisjonen knyttet til dette hundeholdet.
Lundehundens anatomiske særtrekk gjør den spesielt interessant i bevaringsarbeid da den har ekstra tær og et ytre øre som kan brettes sammen for å skjerme det indre øret når den arbeider i trange bergganger.
4. Norsk buhund
Norsk buhund er også en av våre norske hunderaser, og er en etterkommer etter hundene til de første bosetterne her i landet. Navnet «buhund» har den fått fordi den opprinnelig ble brukt som gårds- og gjeterhund, og det fantes en buhund på mange gårder rundt om i Norge.
Buhunden var tidligere brukt til å passe på både storfe, småfe, reinsdyr og svin, og den ble ofte holdt i fjøset og sendt med buskapen på beite om dagen. I dag er buhunden en aktiv, allsidig, trivelig og god familiehund som gir klar beskjed når det kommer folk «til gards». Rasen er også kjent for å være sunn og oppnå høy levealder.
Norske harehunder
5. Haldenstøver
Haldenstøveren har en lang og interessant historie som går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet i Halden, Norge. Rasen ble avlet frem gjennom krysning av foxhounds fra England, beagle og lokale støvere, og avlsarbeidet ga tidlig en støvertype som kunne danne grunnlaget for en egen rase.
Hundepest og andre verdenskrig truet rasen, men enkelte fikk fart på avlen igjen etter krigen, noe som gjorde at haldenstøveren ble godkjent som egen rase i 1952.
Det er ikke registrert et betydelig omfang av arvelige sykdommer i rasen, selv om det alltid har vært en liten populasjon av haldenstøvere. Den norske hunderasen har et vennlig vesen og sterke nerver, og kan karakteriseres som en fin kombinasjon av jakt- og familiehund.
6. Hygenhund
Hygenhunden har fått sitt navn etter sivilingeniør og industrileder Hans Fredrik Hygen, som på 1800-tallet begynte å avle på lokale støvere som ble brukt til harejakt. Denne rasen har alltid vært liten, og ved flere anledninger har man krysset inn andre raser for å utvide avlsgrunnlaget og sikre friske avlslinjer.
Hygenhunden har en karakteristisk klang i røsten, og en god evne til å bruke den på ulike måter slik at den kan gi beskjed til jegeren hvor langt unna den er sitt bytte.
Hygenhunden er en svært arbeidsvillig harehund med et vennlig temperament, og er lett å lære opp og trene. Selv om rasen er populær som en jakt- og arbeidshund, fungerer den også godt som en rolig og vennlig familiehund.
7. Dunker
Dunkeren ble avlet frem av kaptein Wilhelm Conrad Dunker i første halvdel av 1800-tallet ved å krysse ulike støverraser. Den karakteristiske gråskimlete fargen og blåhvite øyne har alltid vært et kjennetegn med hunderasen. Likevel tillater standarden også andre type farger.
Under andre verdenskrig var det dårlig etterspørsel etter dunkervalper, men etter krigen steg interessen for rasen igjen. På 1980-tallet var dunkeren ensartet med gode jaktegenskaper, men innavl hadde gjort at de fleste hundene var for nært beslektet. Avlsrådet søkte om innkryssing av andre raser, og i 1989 ble det gitt grønt lys for dette.
I dag regnes dunkeren som en meget god harehund, med sterke poter som tåler is og skare godt. Dunkeren er også en utmerket kombinasjon av jakt- og familiehund.
Norsk rase som enda ikke er godkjent
8. Greyster
Greyster er en norsk blandingsrase som avles frem ved å krysse vorstehhund og greyhound, og den regnes som den beste rasen for korte distanser i nordisk stil (hundekjøring).
Hunderasen har sin opprinnelse i hundekjøringsmiljøet på 1980-tallet, hvor folk eksperimenterte med ulike krysninger for å lage en rask hund med god utholdenhet til konkurranser.
Lena Boysen Hillestad, en kjent hundekjører, er en av de mest sentrale personene for å utvikle rasen, og har brukt greyster til å vinne mange ulike løp.
Selv om greyster først og fremst er en brukshund, regnes den også som en fin familiehund med kort pels som krever lite stell.
Greyster er av norsk opprinnelse, men den er ikke godkjent da det er en blandingsrase.
Nesten alle hunderasene kan dø ut
Alle norske hunderaser utenom norsk elghund grå er utrydningstruet, og oppdrettere har jobbet i mange år for å bevare dem. For at de skal overleve må det sikres flere individer i hver rase. Heldigvis viser statistikken at det er en gradvis økning, men faren er langt ifra over.
Faren for at artene skal dø ut kan skyldes at disse hundene er typiske brukshundraser og ikke har historie som selskapshunder. Det er også utfordringer knyttet til helseproblemer og fruktbarhet, og det er begrensninger i antall kull man kan ha per tispe, noe som kan være uheldig for valpene.
Det er pågående innsats for å redde de truede hunderasene, og både Norsk elghundklubb og Norsk buhundklubb ser en gradvis fremgang i populasjonen deres.
Konklusjon
Norge har syv norske hunderaser da Greyster ikke enda er godkjent. Alle hunderasene er utrydningstruet med unntak av norsk elghund grå som er Norges nasjonalhund.
De norske hunderasene har tradisjonelt vært brukshunder for jakt, gjeting og vakthold, men i dag er de også populære som familiehunder.
Innsatsen for å bevare disse truede rasene fortsetter, og det er heldigvis en gradvis økning i populasjonen av hundene.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke er de norske hunderasene?
De syv norske hunderasene er norsk elghund grå, norsk elghund sort, norsk lundehund, norsk buhund, haldenstøver, hygenhund og dunker, i tillegg til greyster (foreløpig ikke godkjent).
Hvorfor er de norske hunderasene utrydningstruet?
De norske hunderasene er utrydningstruet på grunn av begrenset avlsgrunnlag, helseutfordringer og fruktbarhetsproblemer. I tillegg er de tradisjonelt sett brukt som brukshunder og har ikke en historie som selskapshunder.
Hvilke oppgaver har de norske hunderasene tradisjonelt hatt?
De norske hunderasene har tradisjonelt hatt oppgaver som jakt-, gjeter- og vakthunder.
Hvem jobber med å bevare de norske hunderasene?
Oppdrettere og hundeklubber, som Norsk elghundklubb og Norsk buhundklubb, jobber med å bevare de norske hunderasene.
Er det en økning i populasjonen av de norske hunderasene?
Ja, det er en gradvis økning i populasjonen av de norske hunderasene.
