Saarloos wolfhond er en intelligent, flokkorientert hunderase med massevis av energi. Rasen trenger mye daglig mosjon, normalt sett mellom 2 til 3 timer hver dag, og helst i naturen. Selv en erfaren eier må være tålmodig og konsekvent med trening. Saarloos wolfhond er lovlig i Norge og blir mellom 35 og 45 kg tung.
Saarloos wolfhond kort informasjon
| Hunderase | Saarloos wolfhond |
| Opprinnelse | Nederland, Tyskland |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Godkjent |
| Levetid | 10-17 år |
| Høyde | 60-75 cm |
| Vekt | 35-45 kg |
| Pels | Halvlang |
Lynne, trening og lydighet
Saarloos wolfhond er en fascinerende blanding av hund og ulv – en kombinasjon som gir denne rasen en rekke særegenheter i atferd og lynne. Denne hunden bærer med seg ulvens intelligens, og det er ikke uvanlig å oppdage at den kan åpne dører eller til og med kjøleskapet – en påminnelse om rasens oppfinnsomhet og kløkt.
Flokkinstinktet er fremtredende; den trives best i selskap med andre hunder og mennesker, og ensomhet kan forårsake stor uro, og til og med panikk.
Menneskets nærvær – særlig dens eier – er essensielt, så mye at den kan følge etter deg fra rom til rom. Saarloos wolfhond har et tydelig rangsystem, så som eier må du tydelig posisjonere deg som leder – men ikke tro at lederskap alene vil sørge for total lydighet; denne hunden er kjent for å være sta og selvstendig.
Fremmede mennesker kan vekke mistro hos saarloos wolfhond, noe som er et klart trekk fra ulvens natur. Til tross for myter om aggressivitet, vil en typisk saarloos wolfhond heller flykte enn å konfrontere når den er redd. Så, om den skremmes kan den raskt forsvinne.
Trening er en utfordring. Saarloos wolfhond er selvstendig og kan bli raskt lei av repetitiv opplæring. Likevel, med tålmodighet, konsistens, og evnen til å lese hundens kroppsspråk, kan man bygge et sterkt bånd med denne unike og spennende hunderasen.
Aktivitetsnivå og mosjon
Å eie en saarloos wolfhond krever en solid dose energi og dedikasjon, særlig når det gjelder mosjon. Denne hunden har et utrolig høyt aktivitetsnivå – så høyt at selv en to timers sykkeltur kan virke utilstrekkelig. For å møte denne rasens behov for fysisk utfoldelse, bør man som eier forvente å tilbringe 2-3 timer ute daglig.
Når det kommer til aktivitet og mosjon, er sykkel og jogging ideelle aktiviteter. Det lar hunden virkelig bruke fysikken sin. Hunden kan også bære kløv på gåturer i skogen eller fjellet og på den måten føle seg nyttig samtidig som den får god trening.
Men det handler ikke kun om lengden og intensiteten på turene, det handler også om omgivelsene. Saarloos wolfhond trives best langt fra urbane områder, helst i skogen. Der føler den seg mest hjemme, langt fra asfaltslåtte gater og travle menneskemengder.
Utover fysisk mosjon, skal man ikke undervurdere behovet for mental stimulering. Med sin imponerende nese og teft kan en saarloos wolfhond utmerke seg i søksøvelser, hvor den får utfordret både kropp og sinn.
Bruksområder for saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er en særegen rase med unike egenskaper. Selv om den bærer preg av sin gjeterhundbakgrunn, har dens moderne bruksområder endret seg betydelig. I dagens samfunn fungerer denne hunden først og fremst som et kjært familiemedlem.
Selskapshund
Saarloos wolfhond trives best i rollen som selskapshund. Den tekniske kategoriseringen som en gjeterhund kan være misvisende for mange – i dagens sammenheng har den liten verdi utenfor selskapshundrollen. Den kan tilby følgeskap, kjærlighet og lojalitet til eierne sine.
Utstillingshund
Selv om dens hovedrolle er som selskapshund, kan saarloos wolfhond også stilles ut. Dette gir eiere muligheten til å vise fram den unike skjønnheten og de spesielle trekkene ved rasen.
Søk på hobbybasis
Det har blitt observert at saarloos wolfhond har en god nese for søk, men denne egenskapen er best brukt på hobbybasis. Det betyr at den kan engasjere seg i lette søksaktiviteter hjemme eller i en uformell setting.
Selv om hunden har en viss tilbøyelighet til søk, er organiserte former for søkstrening vanligvis ikke ideelle for denne rasen. I mer formelle eller strenge treningsmiljøer kan en saarloos wolfhond slite med å prestere.
Stell av saarloos wolfhond
Å ta vare på en saarloos wolfhond betyr også å ivareta dens naturlige egenskaper og behov for stell. Selv om den er robust, krever den oppmerksomhet på noen spesifikke områder for å holde seg sunn og trives.
- Pelsstell og røyting: Saarloos wolfhonds pels er designet for å tåle tøffe klimaforhold, som kulde og vind. Selv om den er robust, kan det være lurt å børste den av og til for å fjerne løse hår og holde den ren.
- Ører og øyne: Som med alle hunderaser, er det viktig å jevnlig sjekke ørene og øynene for tegn på irritasjon eller infeksjon. Sørg for at de er rene og frie for fremmedlegemer.
- Tannpleie: Regelmessig tannpuss og kontroll kan bidra til å forhindre tannproblemer og dårlig ånde. Alternativet er et helt rent kosthold kombinert med storfebein.
- Kloklipp: Hold hundens klør bør trimmes med mindre de slites ned nok av mye aktivitet. Utrimmete klør kan forårsake smerter og problemer når hunden går eller løper.
- Bad: Man bør unngå å bade en saarloos wolfhond ofte. For hyppige bad kan fjerne de naturlige fettsyrene i pelsen, som beskytter den mot regn og fuktighet. Dette kan svekke pelsens naturlige beskyttelsesevner.
Fôr og kosthold
Det er essensielt å velge kvalitetsfôr for saarloos wolfhond, helst uten fyllstoffer som soya, korn og mais. Disse ingrediensene kan ofte være mindre næringsrike og kan påvirke hundens helse negativt over tid. Premiumfôr, som VOM, er å foretrekke. Rent kjøtt som kjøttdeig og innmat gir også saarloos wolfhond næringsstoffer den trenger for å trives.
Mengde mat
Normalt sett vil man gange hundens vekt med 30 og legge til 70 for å finne ut hvor mye kalorier en hund trenger hver dag. Saarloos wolfhond er derimot mye mer aktiv enn gjennomsnittet og vil trenge mer enn dette. Spesielt om du følger anbefalingen om 2 til 3 timer aktivitet hver dag. Vei hunden regelmessig og følg med på energinivå og utseende for å vurdere om du bør gi mer eller mindre mat.
Antall måltider
Det anbefales å fordele hundens daglige kaloriinntak over 2-3 måltider for å unngå overfôring. Dette bidrar til en stabil metabolisme og holder hunden mett gjennom dagen. Det er også viktig å huske på å ikke mate hunden rett før en lang tur eller høyintensitetstrening – dette for å forhindre mageproblemer og sikre at hunden får mest mulig ut av aktiviteten.
Vanlige helseproblemer
Saarloos wolfhond er kjent for å være en generelt frisk og robust hunderase. Likevel, som med alle raser, finnes det noen arvelige helseproblemer man bør være oppmerksom på. Det er viktig for eiere å kjenne til disse for å kunne tilby best mulig omsorg for sin firbeinte venn.
- Dvergvekst: Noen individer av rasen kan oppleve dvergvekst grunnet mangel på veksthormoner, noe som fører til at de blir vesentlig mindre enn normalt. Dette er en genetisk betinget tilstand, og det finnes dessverre ingen kjent behandling for dette.
- Hofteleddsdysplasi (HD): Som med andre store hunderaser, kan saarloos wolfhond ha en risiko for hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsfeil i hoftene som kan forårsake smerte og redusert bevegelighet.
- Øyesykdommer: Enkelte individer kan være utsatt for øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) og grå stær (katarakt). Regelmessig øyeundersøkelse kan hjelpe med tidlig påvisning og behandling.
- Degenerativ myelopati (DM): Denne tilstanden forårsaker nevrologiske skader som kan manifestere seg i form av koordinasjonsproblemer mellom for- og bakbein, svakhet i bakbeina, eller tap av følelse i beina. Denne sykdommen oppstår oftest hos eldre hunder, særlig de som er over 8 år gamle.
Selv om disse helseproblemer kan forekomme, er de relativt sjeldne, og generelt sett regnes saarloos wolfhond som en sunn rase.
Alternativer til saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er en vakker og ulveaktig hunderase, men den passer ikke for alle. For de som er interessert i et alternativ, er det mange andre raser som deler noen av saarloos wolfhonds egenskaper, men som har sin egen unike personlighet og kvaliteter.
Tamaskan
Tamaskan, som stammer fra Finland, er avlet for å likne en ulv i utseendet, men den har ikke noe ulveblod i seg. Rasen er kjent for sitt intelligente og årvåkne lynne. Den er vennlig innstilt og sjelden kranglete, selv om den kan være litt reservert i begynnelsen.
Tamaskan har en høyde på mellom 61-71 cm og en vekt på 23-45 kg. Pelsen er mellomlang, noe som gir den et fluffy og tiltalende utseende. Levetiden for en tamaskan er mellom 10 og 12 år, noe som er ganske standard for hunder av denne størrelsen. Selv om rasen er intelligent og lydig, kan tamaskans viljestyrke kreve tålmodighet og konsekvent trening.
Svensk vallhund
Svensk vallhund, også kjent som västgötaspets, er en gammel svensk rase som har en rik historie som går tilbake til vikingtiden eller tidligere. Den er en intelligent, leken og lojal hund som passer godt som en familiehund.
Svensk vallhund har en høyde på mellom 31-38 cm, og veier mellom 8-14 kg. Pelsen er korthåret, noe som gjør den relativt lett å stelle. Rasen har en levetid på mellom 10 og 14 år. Denne rasen har en sterk arbeidsmoral, arvet fra sin tid som gjeterhund, og trenger mental og fysisk stimulering.
Alaskan malamute
Alaskan malamute er en kraftfull og utholden rase, kjent for sitt arbeid som trekkhund i de kalde delene av Alaska. Den er en sosial og lojal rase, som trives godt i selskap med mennesker og ofte også med andre hunder.
Alaskan malamute har en høyde som varierer fra 59-71 cm, og en vekt som ligger mellom 34-56 kg. Pelsen er av middels lengde, tykk og godt egnet for kalde klimaer. Forventet levetid for en alaskan malamute er 10-14 år.
Som tidligere trekkhund, har denne rasen en sterk arbeidsetikk og elsker å ha en jobb å gjøre. Dette er en energisk rase som krever regelmessig og utfordrende fysisk aktivitet – noe som passer godt for en aktiv familie eller individ.
Størrelse og utseende
Saarloos wolfhond er en rase som gir inntrykk av styrke og atletisk kapasitet, med dens kroppslige egenskaper som speiler likheten med gråulven (Canis lupus).
Hannhunder har en mankehøyde som ligger mellom 65 og 75 cm, og veier i snitt rundt 40 kg, selv om vektvariasjonen kan strekke seg fra 35 til 45 kg. På den annen side er tisper litt mindre med en mankehøyde fra 60 til 70 cm, mens deres vekt oftest ligger mellom 35 og 39 kg.
Pels
Når det kommer til pelsen, kan saarloos wolfhond vise en stor forskjell mellom sommer- og vinterpels. I vintermånedene vil den ha en tett underull kombinert med dekkpels som sammen skaper en frodig beskyttelse som dekker hele kroppen og danner en karakteristisk krage. I de varmere månedene blir pelsen mer dominert av dekkpelsen. Uavhengig av sesongen, er det vesentlig at mageregionen, innsiden av lårene og pungen er godt dekket av pels.
Fargevariasjonene strekker seg fra lyse til mørke nyanser av sort viltfarget – kjent som ulvegrå; brun viltfarge, referert til som ”bos” (som betyr skog på norsk); og nyanser fra lys kremhvit til ren hvit. Ulvegrå og brune varianter har en mørkere farge på benas utsider og en markant maske, mens underdelen av kroppen, benas innside og bakpart av lårene presenterer en blekere farge.
Utseendet og pelsen til saarloos wolfhond, sammen med dens stolte og selvstendige natur, reflekterer dens ulvearv og gir rasen dens unike sjarm og tiltrekning.
Historien om saarloos wolfhond
I 1921s Nederland, inspirert av sin dype kjærlighet for naturen og skuffelse over hunders økende domestisering, bestemte Leendert Saarloos seg for å krysse schæferhund med en sibirsk-europeisk ulv. Målet? Å gjenoppdage hundens naturlige instinkter og skape en overlegen arbeidshund – en robust venn immun mot valpesyke og med et utpreget angrepsinstinkt.
Men – livet er fullt av overraskelser – resultatet var en hund med en sterk arbeidsvilje, men som var sky og lite motivert for oppgavene Saarloos hadde tenkt. Først i hans ensomme oppdrettssatsing, og senere da andre tok over avlsarbeidet etter hans død i 1969, skiftet rasens fokus fra arbeid til selskap. Selv om Saarloos drøm ikke ble som han hadde forestilt seg, hylles hans innsats i dag med rasenavnet – saarloos wolfhond – som ble offisielt anerkjent i 1975. En hyllest til en mann som drømte stort, og selv i «feil», etterlot seg et evig avtrykk.
Ofte stilte spørsmål
Hva er saarloos wolfhond kjent for i forhold til lynne og atferd?
Saarloos wolfhond er en blanding av hund og ulv, kjent for sin intelligens, oppfinnsomhet, og kløkt, kombinert med et sterkt flokkinstinkt. Rasen er også kjent for å være sta, selvstendig og kan vise mistro overfor fremmede.
Hvordan trives saarloos wolfhond best med tanke på selskap?
Saarloos wolfhond trives best i selskap med andre hunder og mennesker. Ensomhet kan forårsake stor uro og til og med panikk hos denne rasen. Den trives også med å være nært sitt menneske, gjerne følgende etter fra rom til rom.
Hvorfor er trening av saarloos wolfhond utfordrende?
Trening av saarloos wolfhond kan være utfordrende fordi den er selvstendig og kan bli raskt lei av repetitiv opplæring. Tålmodighet, konsistens, og evnen til å lese hundens kroppsspråk er nødvendig for effektiv trening.
Hvor mye mosjon krever en saarloos wolfhond daglig?
Å eie en saarloos wolfhond krever dedikasjon når det gjelder mosjon. For å møte rasens høye aktivitetsnivå, bør man forvente å tilbringe 2-3 timer ute daglig.
Hvordan er saarloos wolfhonds pels og hvordan skal den stelles?
Saarloos wolfhonds pels er skapt for å tåle tøffe klimaforhold. Den har en tett underull og dekkpels, spesielt om vinteren. Det anbefales å børste den av og til for å fjerne løse hår og holde den ren. Pelsen bør ikke vaskes ofte, da det vil fjerne beskyttende fettsyrer.
Hvilke helseproblemer kan saarloos wolfhond være utsatt for?
Noen kjente helseproblemer for saarloos wolfhond inkluderer dvergvekst grunnet mangel på veksthormoner, hofteleddsdysplasi, øyesykdommer som PRA og katarakt, samt degenerativ myelopati, spesielt hos eldre individer.
Hvordan skal en saarloos wolfhond fôres?
Det anbefales å gi saarloos wolfhond kvalitetsfôr uten fyllstoffer som soya, korn og mais. Mengden mat bør baseres på hundens vekt og aktivitetsnivå, og det anbefales å fordele maten over 2-3 måltider daglig for en stabil metabolisme.
