Bruk av vokterhunder for å forebygge skader fra rovvilt har lange tradisjoner i Sør- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia. Disse metodene har også vist seg å være effektive i USA, der vokterhunder ble introdusert på 1970-tallet. Med et spredt beitemønster og høyt lønnsnivå i Norge, kan det være utfordringer knyttet til direkte overføring av disse metodene til norske forhold.
Det tradisjonelle vokterhundprinsippet er basert på en gjensidig og sterk sosial binding mellom hund og sau. Denne bindingen oppnås ved å la valpen vokse opp med sau fra en alder av 5-6 uker, samtidig som man er restriktiv med menneskelig kontakt. Resultatet er at hunden ser sauene som sine flokkmedlemmer og vil forsvare dem om nødvendig.
Potensialet for vokterhunder som rovviltsbeskyttelse
I Norge er bruken av vokterhunder ennå ikke like utbredt som i andre deler av verden. Spredt beitemønster og ulike praksiser i landbruket gir en utfordring.
Før vokterhunder kan bli et effektivt tapsforebyggende tiltak i Norge, må vi samle sauene bedre, enten ved gjeting eller ved inngjerding av beitene, kommer det frem i en rapport fra Bioforsk.
Alternativt kan man finne fram til bruksmåter som er bedre tilpasset den tradisjonelle beitedriften vår.
Systematisk patruljering i et beiteområde utført av en tilsynsperson med løs vokterhund har vist seg å kunne være en aktuell metode i områder med spredt utmarksbeiting.
Bruk av vokterhunder alene på inngjerdet beite er en svært effektiv metode med hensyn til tap og arbeidskostnader. Men det vil være store kostnader knyttet til gjerding. Mange har dessverre ikke tilstrekkelig innmarksareal eller annet egnet areal for å benytte denne metoden.
Forskjellige bruksmåter krever ulik styrke på sosialiseringen mellom hund og sau. Jo mer selvstendig hunden skal jobbe med sau, desto sterkere må den sosiale bindingen til sau være.
Patruljeringsmetoden har vist en tapsreduserende effekt, så lenge hundene ikke brukes over for store områder. En person med hund kan dekke 10-12 km², forutsatt 15 timers arbeidstid per uke.
Rasevalg av vokterhunder: Hva passer best for norske forhold?
Utgangspunktet for valg av vokterhund er bruksegenskapene. Det beste genetiske materialet sikres ved å velge en rase som kommer fra aktive vokterhundmiljøer. Her er det viktig at hunden enten selv eller dens nære slektninger er sosialisert på de dyrene de skal vokte og har dokumentert gode vokteregenskaper.
Pyrenèerhunden er en rase som har fått positiv omtale på grunn av færrest dokumenterte konflikter overfor folk, andre hunder og bufe, samtidig som den er enkel å sosialisere på sau. Andre raser som kan være aktuelle inkluderer polsk owczarek podhalanski, maremma, mastino abruzzese, sarplaninac, serra da estrela og kuvasz.
1. Pyreneerhund
Pyreneerhund er mest sannsynlig den mest foretrukne vokterhunden. Dette er en rase som har vært brukt siden det 15. århundre. Pyreneerhunden viser en mildhet mot husdyr og barn, men en fryktløshet mot rovdyr – noe som også gjør dem til utmerkede vokterhunder. Deres nattaktive natur betyr at de effektivt kan vokte husdyr gjennom natten, noe som gir trygghet når dyrene er ute på beite.
2. Maremma
Maremma, eller maremma abruzzese, er en av de mest anerkjente vokterhundene. Rasen er opprinnelig fra de italienske fjellene og slettene i regionene Maremma og Abruzzo. Denne robuste hunderasen er kjent for sin stolte holdning og sterke karakter.
Maremma er naturlig mistenksom overfor fremmede, noe som er en viktig del av dens vokterinstinkter. Dog, denne mistenksomheten betyr ikke at maremma automatisk er aggressiv. Hunden vil bare gripe inn hvis den føler at det er nødvendig.
Maremma har alltid vært en vokterhund og har gjennom århundrer voktet buskap mot store rovpattedyr som ulver i Italia. Det er ikke uvanlig å se maremma vokte buskap i par eller i mindre grupper.
3. Ungarsk kuvasz
Ungarsk kuvasz er en stor hund med en imponerende personlighet. Utrolig nok er disse hundene kjent for deres humoristiske natur. Samtidig er dette hunder som har passet på buskap til ungarske bønder i århundrer og beskyttet dem mot rovvilt.
4. Polsk owczarek podhalanski
Polsk owczarek podhalanski er en kjærlig kjempe. Sammenlignet med andre vokterhunder er polsk owczarek podhalanski normalt mindre aggressiv. Den forsvarer og beskytter flokken med sine voldsomme bjeff.
5. Sarplaninac
Sarplaninac er en hunderase som opprinnelig stammer fra fjellene i Sørøst-Europa. Tradisjonelt har disse hundene vært brukt som vokterhunder for sau og andre husdyr.
Sarplaninac er kjent for sine utmerkede egenskaper som vokterhunder. De er sterke og selvstendige, kjent for sin lojalitet, og har evnen til å håndtere potensielle trusler uten menneskelig hjelp. Dette er hunder med et sterkt beskyttelsesinstinkt, som ikke nøler med å konfrontere inntrengere for å beskytte flokken sin.
I fjellområdene der de oppsto ble sarplaninac brukt av gjetere for å vokte sauer mot rovdyr. Deres størrelse og styrke gjorde dem i stand til å ta opp kampen med selv store rovdyr som ulv. Dette har gjort dem til en uvurderlig ressurs i landbrukssamfunnene de har tjent.
6. Anatolsk gjeterhund (karabash)
Anatolsk gjeterhund (karabash) er antatt å være en krysning mellom akbash og kangal.
De tyrkiske gjeterhundene er kjent for å være selvstendige, sta, smidige og hurtige. Anatolsk gjeterhund er høyt verdsatt for deres intelligens, noe som er essensielt som en vokterhund. Hørselen deres er også usedvanlig god.
7. Akbash
Akbash-rasen stammer også fra Tyrkia, men er sjelden å se utenfor landets grenser. Rasen har eksistert i århundrer og har beskyttet husdyr i like lang tid. Akbash er alltid årvåken og oppmerksom på endringer i miljøet rundt dem. Så lenge hunden er godt trent vil de kun til angrep når de blir utfordret av andre dyr.
8. Komondor
Komondor er mestere i kamuflasje. På avstand kan den lett forveksles med en av sauene i flokken. Noe som betyr at et uvitende rovdyr vil få seg en overraskelse hvis de forsøker å stikke av med ett av dyrene. Pelsen starter som krøller og danner gradvis snorer over tid, noe som omtrent tar to år. Denne pelsen har en funksjon og beskytter hunden effektivt mot rovdyr. Komondor er en fremragende vokterhund.
9. Serra de estrela
Serra da estrela-hunden er en storvokst molosser fra Portugal, avlet frem som vokter- og vakthund. Den finnes i to varianter: en korthåret fra fjellkjedens nordlige del, og en langhåret fra sør. Serra da estrela trives best når den utfører oppgaver den er avlet for (som vokterhund). Rasen er en av de eldste på den iberiske halvøy, men er sjelden utenfor Portugal.
Andre potensielle vokterhunder
Ved siden av de anbefalte vokterhundene ovenfor finnes det også andre raser med mange gode egenskaper.
10. Pyreneisk mastiff
Pyreneisk mastiff er en imponerende og pålitelig vokterhund, kjent for å beskytte sauer mot rovdyr i de spanske Pyreneene.
11. Karakachan
Karakachan er en bulgarsk hunderase med en lang historie som en effektiv vokter av sauer og geiter, kjent for sin store lojalitet og beskyttelsesinstinkt.
12. Kangal
Kangal er en tyrkisk rase kjent for sin utrolige styrke og modighet som vokterhund, spesielt i beskyttelse av sau og geit mot store rovdyr som ulver.
13. Kaukasisk ovtcharka
Kaukasisk ovtcharka er en kraftig og fryktløs vokterhund fra Kaukasusfjellene, kjent for sin evne til å beskytte buskap mot trusler som bjørner og ulver.
14. Tibetansk mastiff
Tibetansk mastiff er en robust og uavhengig hund fra Tibet, kjent for sin utrettelige beskyttelse av buskap i det tøffe høylandet.
15. Tornjak
Tornjak er en stor og rolig rase fra Bosnia og Kroatia, kjent for sin utholdenhet og beskyttelsesinstinkt som vokterhund for buskap i fjellområder.
