Australian labradoodle er en blanding mellom puddel, labrador retriever, irsk vannspaniel, curly coated retriever, amerikansk cocker spaniel og engelsk cocker spaniel. Dette har resultert i en intelligent og energisk hund. De er tålmodige med barn, kan ha separasjonsangst og trives best i aktive hjem. Blandingsrasen blir mellom 7 og 30 kg tung.
Australian labradoodle kort informasjon
| Hunderase | Australian labradoodle |
| Opprinnelse | Australsk |
| Lovlig i Norge | Ja |
| Rasestatus | Ikke godkjent |
| Levetid | 13-15 år |
| Høyde | 35-63 cm |
| Vekt | 7-30 kg |
| Pels | Langhåret |
Lynne, trening og lydighet
I hundeverdenen er det noen raser som er mer intelligente enn andre, og australian labradoodle er definitivt en av disse. Med en blanding av gener fra labrador, puddel, amerikansk cocker spaniel, engelsk cocker spaniel og curly coated retriever, har denne hunden en imponerende hjernekapasitet. Det er nesten ingenting en australian labradoodle ikke kan lære.
De har ofte blitt trent til å være tjenestehunder, og mestrer opplæringen med lekende letthet. Likevel har en slik kapasitet for læring også sine utfordringer. Selv om disse hundene raskt tar til seg læring, kan de fort kjede seg hvis de ikke blir mentalt utfordret. Man må derfor sørge for å holde dem engasjert og stimulert.
Men det betyr ikke at de er ulydige. Tvert imot, de er sjarmerende hunder som ønsker å glede menneskene rundt seg.
Dette gjør dem også til fantastiske familiehunder, da de er tålmodige med små barn, og energiske nok til å holde tritt med eldre barn. De trives i selskap med sine mennesker, og separasjonsangst kan faktisk være et problem for rasen.
Med mye energi å ta av trives de best i hjem med en hage, men det er absolutt mulig å ha dem i en leilighet, så lenge man dedikerer tid til å tømme energilagrene deres.
Når det kommer til andre dyr, er australian labradoodles generelt aksepterende, men de foretrekker ofte selskapet av mennesker fremfor andre hunder. De kan ha et visst jaktinstinkt, men med riktig sosialisering vil deres intelligens og gode natur lære dem å respektere mindre dyr.
Når vi snakker om trening, er det viktig å understreke at australian labradoodles trenger det, ikke bare fordi de kan utvikle dårlige vaner, men fordi de trives med det. Treningen bør være positiv og variert for å holde dem engasjert. Sosialisering er også essensielt fra de er valper, slik at de blir trygge og tillitsfulle voksne hunder.
Aktivitetsnivå og mosjon
Når man vurderer å skaffe seg en australian labradoodle, må man være forberedt på et høyt aktivitetsnivå. Denne rasen er fylt med energi som ser ut til å aldri ta slutt. En rolig spasertur rundt i nabolaget vil sjelden være nok for dem. Her snakker vi minst 60 minutter med fysisk og mental stimulering hver dag.
De trenger å løpe, hoppe og utfordres både fysisk og mentalt. Dette gjør dem også spesielt egnet for agility-trening, som gir dem en følelse av formål og samtidig utfordrer både sinn og kropp.
Men det stopper ikke med fysisk aktivitet – det mentale aspektet er like viktig. Daglig lydighetstrening, lek som gjemsel eller skattejakt, kan hjelpe med å holde dem mentalt engasjert.
Gåter og leker designet for å utfordre hundens hjerne er også en glimrende måte å aktivere dem på, selv om man ikke bør bli overrasket om en australian labradoodle løser dem i løpet av få sekunder.
For å holde dem sunne, glade og unngå atferdsproblemer, er det avgjørende å dedikere tid hver dag til både deres fysiske og mentale trening.
Stell av australian labradoodle
Stell av en australian labradoodle er en viktig del av å sørge for at hunden både ser bra ut og føler seg bra. Avhengig av pelsen, vil stellebehovene variere, men uansett type pels er det noen grunnleggende behov som bør følges.
- Pelsstell og røyting: Australian labradoodle kommer med tre ulike pelstyper: hår, fleece og ull. Er den håret kan den lignende en labrador retriever, og disse hundene røyter ganske mye. Derfor er regelmessig børsting nødvendig. Ullpelsete hunder har en tett og tykk pels som minner om en puddel. Selv om de nesten ikke røyter, bør de børstes minst en gang i uken for å unngå floker. Fleece er en mellomting – silkeaktig, men ikke så løs som hår. Røytingen er minimal, men en børsting flere ganger i måneden anbefales likevel.
- Ører og øyne: Ørene bør rengjøres flere ganger i måneden for å forhindre opphopning av voks og smuss.
- Tannpleie: Tannhygiene er viktig, og tenner bør børstes flere ganger i uken for å forebygge tannproblemer.
- Kloklipp: Klør bør klippes etter behov for å hindre overvekst og for å forhindre at hunden skader seg selv eller andre.
- Bad: Det er lurt å bade denne rasen etter behov – enten når den er skitten eller lukter vondt.
Fôr og kosthold
Det er essensielt å velge kvalitetsfôr uten unødvendige fyllstoffer som soya, korn, mais og andre lavkvalitets ingredienser. Dette sikrer at hunden får i seg de nødvendige næringsstoffene den trenger, uten å fylles opp av tomme kalorier. Merkevarer som VOM tilbyr gode alternativer for høykvalitetsfôr.
Mengde mat
Mengden mat en australian labradoodle trenger varierer etter vekt og aktivitetsnivå, og en god tommelfingerregel er å gange vekten med 30 og så legge til 70 for å finne riktig antall kalorier per dag. For eksempel, hvis hunden veier 10 kg, trenger den omtrent (10 x 30) + 70 = 370 kalorier hver dag. Dersom hunden er særlig aktiv, kan kaloriinntaket potensielt måtte økes noe.
Antall måltider
For å unngå overfôring anbefales det å dele opp hundens daglige matinntak i 2-3 måltider. Dette sørger for jevn energi gjennom dagen.
Vanlige helseproblemer
Australian labradoodles er kjent for sin gode helse, spesielt når de er avlet av ansvarlige oppdrettere. Likevel er det viktig å være klar over at noen genetiske helseproblemer kan oppstå hos denne krysningen, ofte senere i livet.
Selv om krysning som labradoodle kan redusere risikoen for vanlige lidelser funnet hos renrasede hunder, opplever doodle-krysninger generelt færre helseproblemer sammenlignet med renrasede pudler eller deres andre stamrase.
På grunn av mangelen på rasestandarder og begrensede organisasjoner som kan holde oppdrettere ansvarlige, er det færre anerkjente oppdrettere av doodle-krysninger.
Noen potensielle helseproblemer inkluderer:
- Hofteleddsdysplasi
- Albueleddsdysplasi
- Katarakt
- Medikamentfølsomheter
- Epilepsi
- Vannhale
- Øreinfeksjoner
- Fedme
Ved å være oppmerksom på disse potensielle helseproblemene kan ansvarlige hundeiere ta proaktive skritt for å sikre velvære og levetid for sine kjære australian labradoodles. Regelmessige veterinærkontroller, riktig ernæring, mosjon og et kjærlig miljø kan bidra sterkt til å fremme et sunt og lykkelig liv for disse sjarmerende blandingshundene.
Historien om australian labradoodle
Australian labradoodle har sine røtter fra Australia på 1980-tallet, og er et strålende resultat av nøye planlagt krysning. Oppdrettere, med Wally Conron i spissen, hadde en visjon om å skape assistansehunder som ikke røyter – perfekt for allergikere. Selv om mange labradoodler fungerer som førerhunder i Australia og Hawaii, er den ikke-røytende egenskapen fra puddel ennå ikke en fastsatt egenskap for rasen.
Opprinnelig var australian labradoodle bare en krysning mellom labrador retriever og standard eller dvergpuddel, en praksis som fortsatt er vanlig i Nord-Amerika. Men australierne ønsket mer – de så for seg en unik rase, nøye utviklet over tid med bestemte mål.
For å realisere dette, ble flere raser introdusert i krysningen. Dette var for å kultivere og forsterke de egenskapene de satte pris på.
I 1997 ble den første rasestandarden for australian labradoodle skrevet. Denne sjarmerende hunden har nå seks forskjellige raser i sin opprinnelse, blant annet puddel, labrador retriever, irsk vannspaniel, og både amerikansk og engelsk cocker spaniel.
