7 krabber til akvariet ditt (med bilder)

Krabber er et alternativ som ofte går folk hus forbi i hobbyen. Som regel renker de fleste om fisk, reker og snegler, men ferskvannskrabber kan også være et godt valg. 

Disse 7 krabbene kan være spennende å holde både alene og sammen med andre arter i akvariet. La oss ta en nærmere titt.

Panterkrabbe

Panterkrabbe er en vakker ferskvannskrabbe. Mange vil si at dette er den flotteste krabben du kan holde i hobbyen, og jeg kan ikke si meg uenig i det. Med sin gylne grunnfarge og sorte flekker vil den se helt fantastisk ut i akvariet ditt.

Ikke bare er panterkrabbe flott å se på, men du trenger heller ikke å ha et veldig stort kar for å holde den. Én krabbe trenger ikke mer enn 60 liter for å trives så lenge du gir den godt med gjemmesteder.

Vær derimot oppmerksom på at panterkabber er territorielle og vil jage vekk andre av sin egen art fra territoriet sitt. Derfor bør du ha 50 liter ekstra (og en hule) for ytterligere panterkrabber. 

Panterkrabber kan leve under vann hele livet så du er ikke nødt til å lage et eget landområde til denne krabben. Om du likevel gjør det hender det at de går opp på land i små perioder, men det varierer mellom individene.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 25-30
  • pH i vannet: 7,0-8,5
  • Hardhet: 5-15 gh

Mikrokrabbe

Et alternativ til panterkrabbe er mikrokrabbe. Denne lille krabben får ikke mer en 1 cm bredt skall. Med andre ord kan denne lille krabben holdes i veldig små akvarier. Faktisk så små som ned mot 10 liter.

20 liter vil derimot gjøre det mye lettere å holde vannverdiene i karet vedlike, og det samme kan sies om et skufilter.

I motsetning til panterkrabbe kan mikrokrabbe fint gå overens med andre individer fra sin egen art. I et plantet kar på 20 liter kan du holde 5-6 mikrokrabber uten at det blir et problem.

Når det kommer til akvarievenner for disse krabbene må du være forsiktig ettersom dette er en liten krabbe. Jeg ville i hvert fall ikke valgt større fisk enn 5 cm. Mindre store reker som amanoreke og kirsebærreke vil også fungere utmerket godt.

Mikrokrabbe kan leve under vann hele livet så du trenger ikke et landområde for den å bevege seg på.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 22-28
  • pH i vannet: 6,5-8,0
  • Hardhet: 5-15 gh

Blå malawikrabbe

Blå malawikrabbe kommer fra den fantastiske Malawisjøen og i noen innsjøer og elver rundt. Flere nettsider hevder at denne trenger et landområde, men det stemmer ikke. Blå malawikrabbe lever nemlig nesten hele livet sitt på en dybde på mellom 10 og 50 meter.

Dette er en relativt stor krabbe der skallet vokser til det blir omtrent 10 cm bredt. Det fører til at du er nødt til å ha et akvarium på minst 100 liter (uten landområde).

En annen ting du må være oppmerksom på er at denne krabben vil aktivt drepe individer av sin egen art. Selv andre blå malawikrabber i et kar på flere tusen liter er ikke trygge.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 23-26
  • pH i vannet: 7,5-8,5
  • Hardhet: 8-15 gh

Purpurkrabbe

Purpurkrabbe vokser til skallet blir omtrent 7 cm i bredde og kommer fra Matono-innsjøen på Sulawesi i Indonesia. 

Det hender du får kjøpt denne krabben hos dyrebutikken, ellers kan du alltid sjekke om det er noen som selger på Finn. 

Selv om purpurkrabbe potensielt kan leve hele livet sitt vann setter den også pris på et landområde den kan bevege seg på i ny og ne. 

Fordi denne krabben blir såpass stor bør den ha et akvarium på minst 80 liter, men helst 100 liter om du har mulighet. Hvis du har planer om å inkludere et landområde må du sørge for å at du fortsatt har nok liter med vann.

Purpurkrabber er forøvrig dyktige snegleetere, så sørg for at du fôrer de rikelig med snegler. De kan også være en løsning hvis du har for mange pestsnegler i karet ditt, bare husk at den må passe sammen med eventuelt andre arter i akvariet.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 25-30
  • pH: 7,5-8,5
  • Hardhet: 8-15 gh

Lilla vampyrkrabbe

Lille vampyrkrabbe, eller bare vampyrkrabbe om du vil, er en interessant liten krabbe. I motsetning til ferskvannskrabbene ovenfor, bør vampyrkrabbe definitivt ha et landområde den kan bevege seg på, da den gjerne bruker opptil halve tiden sin her.

Ettersom denne krabben ikke lever hele tiden i vannet, må du sørge for at luftfuktigheten er høy nok. Det vil blant annet kreve et tettsittende lokk (noe som uansett er lurt når det kommer til krabber), men du bør også gå til innkjøp av et hydrometer for å måle dette da luftfuktigheten bør ligge over 75 %.

Videre er lilla vampyrkrabbe relativt fredelig. Når det er sagt vil de naturligvis ta tak i små fisk de eventuelt klarer å få tak i. Fordi denne krabben blir opptil 5 cm bred (skallet) vil det å huse den sammen med fisk som stjernedanio som er under 5 cm ikke være altfor lurt.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 22-28
  • pH i vannet: 7,5-8,0
  • Hardhet: 2-10 gh

Rød mangrovekrabbe

Rød mangrovekrabbe er en av de aller mest populære krabbene i hobbyen i Norge. Kanskje ikke så rart ettersom utseende, med de kraftige røde klørne er fantastiske å se på.

Denne krabben får forøvrig et skall som er opptil 10 cm bredt og er god til å jakte på småfisk. Vær dermed forsiktig med hvilke fisk du plasserer i karet ditt.

Rød mangrovekrabbe trenger forøvrig et landområde i tillegg til vann. Hvor stor del den trenger vil være avhengig av hvor stort karet ditt er, men alt fra ¼ til ½ kan passe.

Noe annet det er viktig å få med seg når det kommer til denne krabben er at den foretrekker brakkvann, og det bør derfor helst være noe salt i vannet.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 23-30
  • pH i vannet: 7,5-8,5
  • Hardhet: 8-25 gh
  • Salinitet: 1,005

Hvitklokrabbe

Hvitklokrabbe er en sjelden krabbe i hobbyen. Den ligner litt på rød mangrovekrabbe, men i stedet for røde klor, har den i stedet hvite.

Disse krabbene kan fint leve sammen i grupper så lenge du har et stort nok kar. Fordi de blir opptil 6 cm i bredde (skallet) bør de i det minste ha et kar på 60 liter.

Denne krabben trenger følgende forhold i karet sitt:

  • Temperatur: 26-30
  • pH i vannet: 7,5-8,5
  • Hardhet: 5-15 gh

Slik setter du opp et akvarium for krabber

Selv om det vil være forskjeller mellom ulike krabber, er det mange faktorer som gjelder for de fleste arter. Her er noen av tingene du er nødt til å huske på.

Innredning

Innredning vil være vidt forskjellig. Noen krabber trenger et kar med mange akvarieplanter, mens andre vil ha grotter og huler.

Fellesnevneren er derimot “gjemmesteder” ettersom alle krabber trenger steder der de kan føle seg trygge for store fisk.

Det gjelder forresten selv om du ikke har store fisk i akvariet ditt. Om du ikke har nok gjemmesteder vil krabben din fort ende opp med å gjemme seg hele tiden.

En annen fellesnevner er at de fleste krabber foretrekker et bunnlag av sand. Noen vil også grave seg ned i sanden til tider.

Når det kommer til et landområde eller ikke, varierer dette stort fra krabbe til krabbe. Enkelte krabber er avhengig av å ha et landområde, for eksempel vampyrkrabbe, mens blå malawikrabbe fint klarer seg i et vanlig akvarium.

Vannverdier

Hvor varmt krabber trenger å ha det vil variere fra art til art, men de fleste ferskvannskrabber man finner i hobbyen vil ha en temperatur på mellom 23 og 28 grader celsius.

For at skallet til krabbene ikke skal bli ødelagt bør du aldri holde de i surt vann (altså med en pH på under 7,0). Noen krabber kan overleve vann på 6,5, men det er ikke ideelt. pH bør helst ligge et sted mellom 7,2 og 8,5 for de aller fleste arter.

Videre er det viktig at krabber får mineraler via vannet den lever i. De vil bruke disse mineralene til å gjøre skallet enda sterkere.

Hardheten i vannet bør derfor gjerne ligge et sted mellom 5 og 15.

Diett

For å styrke skallet til krabber ytterligere bør du alltid fôre med noe som inneholder kalsium regelmessig. For enkelte arter kan det betyr blanchert spinat, mens andre krabber trenger små reker med skall. 

Bortsett fra det spiser krabber det meste de klarer å få tak i, og de aller fleste arter er altetere. 

Kostholdet kan bestå av alt fra kalsiumrik spinat og reker med skall, til mikroorm, røde mygglarver, alger og fiskefilét. Hele fiskehoder eller innmat av fisk kan også brukes, men du må passe på at for mye fôr vil gjøre at vannverdiene kommer ut av kontroll.

Akvarievenner

Når det kommer til akvarievenner er det et vidt spekter på hva du kan ha sammen med hvilke krabber. For mikrokrabbe fungere for eksempel reker i akvarier, men for blå malawikrabbe og panserkrabbe vil det være en risiko. Og det samme er tilfellet når det kommer til akvariesnegler.

For fisk må man finne den riktige kombinasjonen av at fisken ikke er for liten eller for stor. Hvis den er for liten kan den bli spist av krabben og hvis den er for stor kan den spise krabben.

Skallskifte

Alle krabber skifter skall og det er helt naturlig. Ettersom de vokser er de nødt til å erstatte skallet sitt med et nytt for at de kan bli enda større.

I denne perioden er det ikke uvanlig at du ikke ser noe særlig til krabben din. Ofte vil de prøve å gjemme seg i 2-4 dager slik at skallet har rukket å bli sterkere. 

Hvis ingen i karet spiser opp det gamle skallet i løpet av et par dager kan det være lurt å plukke det ut slik at det ikke påvirker vannverdiene i negativ forstand.

Klar til å få deg en ferskvannskrabbe?

Det er mye man er nødt til å passe på når man skal holde en ferskvannskrabbe, men med litt undersøkelser om arten du vurderer, bør det ikke være altfor vanskelig. Spesielt om du velger en av de letteste artene som mikrokrabbe eller panterkrabbe.

Det kommer naturligvis også an på hvor lett du gjør det for deg selv. Det aller enkleste vil tross alt være å ha et artskar med krabber, og å legge til fisk gjør ting alltid litt vanskeligere.

Når det er sagt er det veldig spennende med et akvarium fullt av liv.

Uansett hvilken krabbe du velger til ditt akvarium ønsker jeg deg masse lykke til!

Dyreplaneten
Logo