Elghund er en type hund som tradisjonelt har blitt brukt av befolkningen i Norge, Sverige, Finland og Russland til å hjelpe jegere under elgjakt og andre former for storviltjakt. I en bredere kontekst er disse hundene også kalt storvilthunder. Elghunder klassifiseres som nordiske spisshunder av FCI, som i Norge er representert av NKK.
Hva skiller en elghund fra andre hunderaser?
En elghund skiller seg fra vanlige hunderaser på flere måter. For det første er elghunder spesialiserte jakthunder, trent til å spore og forfølge elg og annet storvilt.
Deres sterke jaktinstinkt, utholdenhet, robuste bygning og tykke pels gir dem evnen til å arbeide effektivt i krevende terreng og klimaforhold som er typisk for Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland og Nordvestlige Russland).
Elghunder har dessuten et naturlig instinkt for å samarbeide med mennesket i jaktsituasjoner, noe som skiller dem fra mange andre hunderaser.
Hunderaser av elghund
Elghunder har tradisjonelt blitt brukt som jakthunder på elg og storvilt. Noen av de mest populære elghundene er norsk elghund grå, norsk elghund sort, svensk hvit elghund, jämthund, karelsk bjørnehund og hälleforshund. Det finnes også andre raser som har lignende kvaliteter sammenlignet med elghund innenfor jakt.
1. Norsk elghund grå
Norsk elghund grå er Norges nasjonalhund. Den har lange tradisjoner som en dyktig jakthund, spesielt for elg og annet storvilt. Disse hundene har en modig, vennlig og pålitelig væremåte, og er kjent for deres imponerende evner som jakthund.
I jaktsammenheng brukes rasen primært i to former; løshundjakt, hvor hunden stiller elgen ved å lose slik at elgen blir stående, og bandhundjakt, hvor hunden leder jegeren stille frem til storviltet.
Sterk luktesans, høy utholdenhet og dristighet gjør norsk elghund grå til en svært effektiv jaktpartner.
Når det kommer til utseende er norsk elghund grå en mellomstor hund med en karakteristisk grå pels, som veier mellom 18-27 kg og står 49-56 cm høy ved skulderen. Kroppen er kompakt og muskuløs, med en rett rygg, dypt bryst, og sterke bein ideelle for hardt arbeid i tøft terreng. Hodet er kileformet med mørkebrune, våkne øyne, og ørene står rett opp.
Med sin unike kombinasjon av naturlig skjønnhet, intelligens og utholdenhet, er norsk elghund grå en stolt representant for Norges hunderaser, og ikke minst blant elghunder.
2. Norsk elghund sort
Norsk elghund sort er en relativt liten, men robust hunderase, med en energisk væremåte. Hannhunder av denne rasen veier omtrent 15 kg og har en mankehøyde på rundt 47 cm, mens tispene er noe mindre, med en vekt på rundt 14 kg og en mankehøyde på om lag 44 cm. Den sorte pelsen gir rasen dens navn.
Opprinnelig ble norsk elghund sort avlet for å jakte på elg og hjort, og er derfor ypperlig til storviltjakt. Dens evne til samarbeid med eieren, lærevillighet og utholdenhet gjør den til en ideell hund for dette. Jaktinstinktet er sterkt i denne elghunden, og uten regelmessig jakt eller tilsvarende fysisk aktivitet kan den bli rastløs.
I tillegg til jakt, er den sorte elghunden også kjent for å være en god gårdshund og familiehund – så lenge den får nok fysisk aktivitet.
3. Svensk hvit elghund
Svensk hvit elghund har sin opprinnelse i Sverige, selv om det fortsatt er uenighet om elghundens bakgrunn. Noen hevder at stamfaren var Ottsjö Jim, som levde fra 1941 til 1953, mens andre mener at det allerede eksisterte hvite individer av elghunder.
Svensk hvit elghund er kjent for å være hardtarbeidende jakthunder, men også for å være kjærlige og lojale følgesvenner. Elghunden er spesielt god til storviltjakt, blant annet takket være sine sterke instinkter og intelligens. Den er lettdressert, samarbeidsvillig, og fungerer godt både som løshund, bandhund og ettersøkshund. Dette, kombinert med deres evne til å tilpasse seg familielivet, gjør dem til en svært allsidig rase, verdsatt både som jakthund og familiehund.
Denne elghundens robuste og velproporsjonerte kropp, kombinert med dens stolte og kraftfulle uttrykk, gjør den til et imponerende syn. Hannhunder når en skulderhøyde på 53-61 cm og veier mellom 23-25 kg, mens tispene er noe mindre, typisk mellom 49-57 cm og veier mellom 20-23 kg.
4. Jämthund
Jämthund er Sveriges nasjonalhund, og en gammel rase med røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid. Elghunden ble offisielt godkjent i 1946, har tradisjonelt vært brukt til jakt på storvilt som elg og bjørn. Det er ikke så rart da den tross alt har utmerket fysikk, kombinert med en utholdenhet og mot til å takle krevende terreng i nord.
Jämthunden er av de større elghundene blant de nordiske jakthundrasene. Hannhunder veier typisk mellom 30-35 kg, med skulderhøyde på mellom 57-65 cm, mens tispene er litt mindre.
Jämthundens kropp er kompakt med en dyp brystkasse, kraftig lendeparti og muskuløse lemmer, noe som gjør den ideell for utfordrende jaktoppgaver. Utseendet er karakteristisk med et kileformet hode, ovale kompakte labber, og en kraftig hale. Pelsen er lang og stiv med sorte tupper, og kort på hodet og framsiden av beina. Rasen er lett gjenkjennelig med sin lysegrå eller kremhvite farge på snutepartiet, kinn og hals.
Jämthunden er kjent for sitt stabile og rolige vesen, og anses som en utmerket følgesvenn for familier – og spesielt familier som jakter. Vær oppmerksom på at dette er en elghund som krever rikelig med aktivitet for å trives, og har en tendens til å bli utålmodig hvis den ikke får nok trening.
5. Karelsk bjørnehund
Karelsk bjørnehund er en finsk hunderase med røtter i Karelen – en region på grensen mellom Finland og Russland. Elghunden som kalles for karjalankarhukoira på finsk, har en robust og kraftig kropp, kledd i en tett, svart og hvit pels som gir en sterk kontrast.
Høyden på tisper varierer mellom 54 og 60 cm, mens hannene kan nå fra 57 til 63 cm. Vekten ligger mellom 20-35 kg, avhengig av kjønn. Med et bredt hode, mørke og uttrykksfulle øyne, og middels store, stående ører, fremstår denne hunden som modig og energisk.
Rasen har sterke bånd til jakthundtradisjoner, med sitt utmerkede luktesans og naturlige mot, noe som har gjort den til en populær jakthund for storvilt som elg, hjort og bjørn.
Rasens historie viser at de er modige og selvsikre, egenskaper som er svært verdsatt når de brukes til storviltjakt. Karelske bjørnehunder er kjent for å være standhaftige og dristige i møte med store rovdyr, og har evnen til å holde byttet i sjakk uten å angripe det. Dette, kombinert med deres nysgjerrighet, intelligens og fysiske energi, gjør dem til utmerkede jakthunder.
Videre er karelsk bjørnehund uavhengig og har en sterk vilje. Dette kan potensielt by på utfordringer i lydighetstrening. Når det er sagt, kan disse hundene bli veloppdragne med tidlig og konsekvent trening. Tålmodighet og forståelse er også andre viktige nøkkelord i treningen av en karelsk bjørnehund.
Karelske bjørnehunder er kjent for å danne sterke bånd med familien sin, og viser ofte kjærlighet overfor sine mennesker. På den annen side er de også beskyttende, noe som gjør dem til utmerkede vakt- og gårdshunder.
6. Hälleforshund
Hälleforshund har et rykte på seg som en dyktig elghund. Den stammer fra Sverige på Hällefors Bruk i Värmland. Denne hunden er et resultat av krysninger mellom svenske, finske og russiske spisshunder fra 1930-tallet og senere. Hunden viste seg raskt å være en dyktig elgjeger, noe som førte til at den ble etterspurt blant svenske jegere som slet med en raskt voksende elgstamme.
Utseendemessig er hälleforshunden en kraftig hund med god reisning. Den har en kileformet, langstrakt hode, høy ansatte, stående og rørlige ører, samt en muskuløs hals. Hannene kan bli 55–63 cm i skulderhøyde og veie opp mot 30 kg, mens tispene kan bli 52–60 cm i skulderhøyde, og veier som regel rundt 5 kg mindre enn hannene. Pelsen er tett, grov og stritter litt, med en farge som varierer i gule og røde nyanser.
Selv om den tidligere har hatt et omdømme som en dårlig familiehund, har hälleforshundens temperament forbedret seg betraktelig siden 1980-tallet. Det er fortsatt en hund som foretrekker en tydelig og konsekvent eier, og den trenger store mengder mosjon for å trives.
Den utmerker seg som en utpreget jakthund, ikke bare for elg, men den har også gode egenskaper som ledhund og ettersøkshund. Hälleforshunden er kjent for å være hardfør, sterk og utholdende, noe som gjør den til en verdifull ressurs under elg- og storviltjakt.
7. Østsibirsk laika
Østsibirsk laika er en hunderase avlet frem av Russlands lange jakttradisjon. Opprinnelig er den fra den østsibirske regionen mellom Jenisejelven og Stillehavet. Rasen har vært høyt verdsatt som en effektiv jakthund, og oppstod som et resultat av en konsolidering av ulike laika-varianter under en russisk kynologisk konferanse i 1949. Rasen er en stolt representant for jakt-laikaene og opprettholder fortsatt sine instinkter som en dyktig jeger.
Østsibirsk laika er en middels stor, kraftig hund, med en høyde på skulderen på 52 til 62 cm for hanner og 50 til 60 cm for tisper. Vekten varierer mellom 18 og 23 kg for hanner og mellom 16 og 21 kg for tisper. Denne robuste hunden har en tykk, rett og grov ytterpels, med en myk og tett underull, som kan variere i farger fra svart til grå, og noen ganger hvit.
Denne rasen er mest kjent som en utmerket storviltjeger, spesielt på elg og bjørn. Deres høye energinivå og utholdenhet gjør dem ideelle for lange dager i skogen, uavhengig av værforhold. I tillegg er østsibirsk laika kjent for sin evne til å spore og holde byttet i sjakk, noe som gjør dem til dyktige jaktpartnere.
8. Vestsibirsk laika
Vestsibirsk laika, med røtter i de dype skogene i Vest-Sibir, er en robust og allsidig hunderase. På 1900-tallet vokste interessen for å bevare laika-hunder i Russland, og vestsibirsk laika ble utpekt som en av fire distinkte typer. I 1970 ble rasen introdusert i Norden av jegere som ønsket en hund som kunne brukes i bjørnejakt.
Rasen er mellomstor, med hanner som vanligvis er mellom 55 og 62 cm i høyden, og tisper mellom 51 og 58 cm. Vekten varierer mellom 18 og 25 kg. Pelsen er beskyttende og stilig, med bløt underull og tett, grov overpels. Fargene kan variere fra svart, grå og gul til rødlig, noe som gir hver hund et unikt utseende.
Vestsibirsk laika er kjent for sitt mot, utholdenhet og et høyt energinivå. Den er livlig og stabil, men også mistenksom mot fremmede, noe som gjør den til en effektiv vakt- og jakthund.
Rasen er intelligent, men dens sterke vilje og uavhengighet kan gjøre trening til en utfordring. Med konsekvent og tidlig trening, samt positive forsterkningsmetoder, kan en vestsibirsk laika trenes effektivt.
Vestsibirsk laika er mest brukt som løshund på elgjakt i Norden, men kan også stille bjørn og gaupe. Til tross for disse arbeidsoppgavene, er vestsibirsk laika også kjent for å være en god familiehund for aktive friluftsfolk og jegere.
9. Russisk-europeisk laika
Russisk-europeisk laika stammer fra Russland og er en middels stor hund med en historie rik på jakt. Rasen er primært kjent som en dyktig elghund og er en av de hunderasene som er brukt til storviltjakt, takket være dens sterke jaktinstinkt og modige natur.
Voksne hanner måler vanligvis mellom 52 og 58 cm i skulderhøyde, og veier mellom 18 og 30 kg. Laikaens dobbeltlaget pels, som kan variere i farge fra svart, hvit, grå, rød til forskjellige nyanser av brun, er både vakker og funksjonell, og gir utmerket beskyttelse mot det barske, nordlige klimaet.
Laikaen er først og fremst en modig jeger, men den viser også stor kjærlighet mot familien sin. Rasen er intelligent og selvstendig, noe som betyr at den trenger mental stimulering og positiv forsterkning under trening. Selv om laikaens selvstendighet kan gjøre den utfordrende å trene, kan en tålmodig, men fast tilnærming, oppnå gode resultater.
I tillegg til sin bruk som en jakthund, har russisk-europeisk laika også blitt brukt som kløvhund, trekkhund, og vakthund, noe som vitner om dens allsidighet og tilpasningsevne. Denne hunden er full av energi og utholdenhet, og krever mye fysisk aktivitet for å holde seg fornøyd.
Jakt med elghund
Når det kommer til jakt på storvilt, finnes det forskjellige metoder hvor elghunder er involvert.
Storviltjakt: Elghunder har lenge vært essensielle i storviltjakten. Deres oppgave er å spore opp, forfølge og holde storvilt på plass til jegeren kommer. Elghunden jobber nært med jegeren og hjelper til med å sikre en vellykket jakt.
Bandhundjakt: I bandhundjakt holdes elghunden i bånd under jakten. Hundens oppgave er å spore opp viltet og lede jegeren til det. Bandhundjakten er en metode som krever et tett samspill mellom hund og jeger, og hundens evne til å tolke viltets bevegelser og oppførsel er avgjørende.
Løshundjakt: Under løshundjakt slippes hunden løs for å oppsøke og forfølge viltet. Elghunden skal holde viltet på plass ved å bjeffe høyt og insisterende, slik at jegeren kan komme seg på skuddhold. I motsetning til bandhundjakt, er det under løshundjakt viktig at hunden har evnen til å jobbe selvstendig og ta egne beslutninger basert på situasjonen.
På tross av deres styrker og ferdigheter, har elghundens popularitet variert over tid, ofte i takt med bestanden av elg. Grunnet flere faktorer som endringer i jaktmetoder og bevaring, har både interessen for og bruken av elghunder økt og falt gjennom historien. Likevel er elghund den mest populære hunden til jakt i Norge i dag.
Hunderaser med lignende kvaliteter
Hundene nedenfor er ikke spesifikt elghunder, men hunderaser som likevel har mange av de samme egenskapene.
Akita inu
Akita inu er kjent for sin lojalitet, styrke og selvstendighet. Med et uttrykksfullt ansikt, kraftig kropp og stolte holdning er akita en fysisk imponerende rase.
Vekten varierer fra 34 til 54 kg for hanner og 34 til 50 kg for hunner. Rasen har kraftige muskler, en bred brystkasse og en rett rygglinje, egenskaper som gjenspeiler dens opprinnelige rolle som jakt- og vakthund. Med en dobbel pels, bestående av en tett underull og en hard overpels, er akita godt tilpasset kalde klimaforhold.
Akitaens utseende og egenskaper, likt med elghunder, gjør den godt egnet for jakt. I hjemlandet Japan har den tradisjonelt blitt brukt til i jakt på villsvin, villbukk og bjørn.
Selv om akita er reservert mot fremmede, er den rolig og hengiven mot sin familie, og trenger tålmodig, konsekvent trening med positiv forsterkning.
Finsk spets
Finsk spets, også kjent som karelsk-finsk laika, er en stolt og energisk hund med dype røtter i Karelia-regionen, som spenner over både Finland og Russland. Denne hunden er en mellomstor rase, med hanner som typisk når en høyde på 44-50 cm og en vekt på 12-13 kg, mens tisper er noe mindre.
Utseendet er kjennetegnet av en kvadratisk form, muskuløse ben, små runde labber og en ringlet hale som bæres over ryggen. Pelsen varierer fra rødbrun til gyllenrød, og er kort og rett på hodet og forsiden av bena.
Finsk spets er kjent for sin ivrige, oppvakte natur og sitt kjærlige lynne, men kan også være litt støyende med en unik bjeffing.
Denne rasen har et sterkt jaktinstinkt, noe som har gjort den populær for jakt. Hovedsakelig blir den brukt på skogsfugl, men den har også vist seg til å være håndtere jakt på storvilt som elg, hjort og brunbjørn.
Norrbottenspets
Norrbottenspets, eller nordisk spets, er en svensk hunderase med likhetstrekk til norsk lundehund og finsk spets. Den er en middels stor hund, med høyde på 42-46 cm for hannhunder og 40-45 cm for tisper og veier mellom 11 og 15 kg.
Norrbottenspets er kjent for sitt livlige og energiske lynne, og med sin robuste kropp og høye intelligens, er den en utmerket jakt- og familiehund.
Selv om norrbottenspets har lignende kvaliteter som elghunder, blir de i hovedsak brukt på småvilt som hare og rype.
Norsk buhund
Norsk buhund er en robust og mellomstor spisshund med røtter i vikingtiden. Skjeletter funnet ved utgravningen av Gokstadskipet peker nemlig på buhundens betydning i dagliglivet til vikingene. Buhundens pels er en kombinasjon av bløt underull og stri overpels, og kommer i varierende nyanser fra lys til rødlig gul, noen er også heldekkende svarte. Hannhundene har en mankehøyde mellom 43 til 47 cm og veier mellom 10 til 18 kg.
Norsk buhund har et livlig lynne, er modig og energisk, med sterk tilknytning til sin menneskelige «flokk». Tidligere ble buhunden brukt til gjeting, jakt og vakt, men i dag brukes den hovedsakelig som en familiehund, selv om den fortsatt trives i arbeid.
Med riktig trening kan den også i dag brukes i jakt på storvilt som elg og hjortedyr, men den er nok ikke førstevalget til de fleste jegere.
Konklusjon av elghunder
Elghunder er robuste, hardføre og intelligente hunderaser med røtter i Norge, Sverige, Finland og Russland. Disse hundene har blitt avlet for å være dyktige jegere, og er særlig kjent for deres bruk i storviltjakt – og hovedsakelig i elgjakt. De viser en høy grad av mot, utholdenhet og selvstendighet i jaktsituasjoner, og er i stand til å spore, forfølge, og holde elgen på plass til jegeren ankommer.
Til tross for deres styrker og ferdigheter innen jakt, er elghunder også kjent for å være gode familiehunder for aktive friluftsfolk og jegere. De er lojale, vennlige og gode med barn, men kan være mistenksomme mot fremmede. Selv om deres sterke vilje og uavhengighet kan gjøre trening til en utfordring, vil tidlig og konsekvent trening gi effektive resultater.
Interessen for og bruken av elghunder har variert over tid, men de er fortsatt de mest populære hunderasene til jakt på storvilt i Norge. Deres robusthet, utholdenhet og evne til å fungere i et tøft klima gjør dem til et naturlig valg for mange jegere.
Ofte stilte spørsmål om elghunder
Er elghund norsk?
Ja, både norsk elghund grå og norsk elghund sort er hunderaser som kommer fra Norge. Likevel finnes det også andre elghunder som kommer fra både Sverige, Finland og Russland.
Hvor stor kan en elghund bli?
Størrelsen på en elghund kan variere basert på rase og individuelle faktorer, men normalt sett veier deg rundt 20-30 kg og har en skulderhøyde på rundt 40-60 cm. For eksempel veier norsk elghund grå mellom 18 og 27 kg og har en høyde på mellom 49 og 56 cm.
Er elghunder allergivennlig?
Nei, elghunder regnes generelt ikke som allergivennlige. De har en tett og tykk pels som vil røyte. Slikker de deg eller koser med deg kan det også trigge allergi.
Hvor mye mosjon trenger en elghund?
Elghunder er aktive og energiske hunder som krever mye mosjon. En voksen elghund vil trenge minst en til to timers intensiv mosjon hver dag hvis den ikke er med på jakt. Dette kan være turer, løping, og mentale aktiviteter som jakttrening.
Hvor lang levetid har elghunder?
Elghunder har en forventet levealder på omkring 12-15 år, men dette vil variere basert på en rekke faktorer, inkludert helse, kosthold og omsorg.
Hvilke elghunder kan brukes til elgjakt?
Det er flere hunderaser som kan brukes til elgjakt. Noen av de er grå elghund, sort elghund, jämthund, hvit elghund, karelsk bjørnehund og hälleforshund, samt enkelte russiske laikaraser som vestsibirsk laika, østsibirsk laika og russisk-europeisk laika.
Er elghunder bare egnet til jakt?
Selv om elghunder er spesialiserte jakthunder, kan de også være utmerkede familiehunder, gitt at de får tilstrekkelig mosjon og mental stimulering. De er kjent for å være lojale, vennlige og gode med barn.
Hva jakter elghunder på?
Som navnet antyder, er elghunder først og fremst brukt til elgjakt. De kan imidlertid også jakte på annet storvilt som bjørn, hjort og villsvin.
Er elghund populært i Norge?
Ja, elghunden er en svært populær rase i Norge, både som jakt- og familiehund. Deres robusthet, utholdenhet og evne til å fungere i Norges varierte og ofte tøffe klima gjør den til et naturlig valg for mange norske hundeeiere.
