Akvariereker kan være noen av de mest interessante og vakre dyrene du noen gang plasserer i ditt akvarium. Selv om akvariefisk naturligvis er fantastiske, får reker altfor lite kjærlighet i hobbyen.
Reker kan faktisk være en perfekt start for nybegynnere, da de fleste tross alt ikke trenger stort med plass.
I denne guiden går vi gjennom de syv populære akvariereker og hva du må passe på om du velger å holde reker i akvariet ditt.
1. Kirsebærreke
Kirsebærreke er kanskje den aller mest populære reken i akvarier. Når du ser den er det heller ikke så rart, da den tross alt ser fantastisk ut med sine vibrante røde farge.
Ikke bare er den flott å se på, men det er også en reke som er hardfør og dermed ganske enkel å holde.
Fordi denne ferskvannsreke går under dvergreke, blir den sjeldent mer enn 2,5 cm lang, selv om enkelte individer blir opptil 3 cm lange.
Kirsebærreker er fredelige reker og trives godt sammen i en større koloni, men også sammen med andre fredelige akvariefisk og dyr.
Du kan for eksempel holde de sammen med snegler. Ellers vil små stimfisk være gunstig, sammen med mindre arter som neontetra og stjernedanio.
Hvis du har en etablert koloni kan du potensielt også holde den sammen med en kampfisk med et stort slør så sant du har masse vegetasjon og gjemmesteder. Selv om kampfisken mest sannsynlig vil få tak i noen reker, vil kirsebærrekene legge nok egg til at de fortsatt holder kolonien på et like høyt antall.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 20-28°C
- pH i vannet: 6,5-8,0
- Hardhet: 8-12 gh
2. Amanoreke
Bak kirsebærreke er det amanoreke som er den mest populære reken i hobbyen. Ved første øyekast er det kanskje litt rart, da det tross alt ikke ser ut som en spesiell reke. Ikke har den noen særegne farger, og er nærmest gjennomsiktig.
Selv om mange synes amanoreker er fine å se på, er de i hovedsak populære på grunn av oppførselen, kombinert med at de er en hardfør reke og enkel å få tak i. I tillegg blir de litt større enn dvergreker, da de kan vokse til de blir omtrent 4-5 cm lange.
Som kirsebærreker kan de også holdes sammen med en rekke andre akvarievenner. Du kan for eksempel ha de sammen med både otocinclus, guppy og honninggurami om du skulle ønske det.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 22-27°C
- pH i vannet: 6,0-7,0
- Hardhet: 5-15 gh
3. Gabonreke
Gabonreke er en litt annerledes reke enn de to første. Dette er langt fra en dvergreke da den kan bli opptil 15 cm lang. Med andre ord en av de aller største rekene du kan få i akvarier.
Ikke bare er gabonreke en av de største rekene i hobbyen, men fasongen gjør de også ekstra interessant. De fleste ville gjettet av det var en kreps.
Selv om dette er en svært stor reke er det likevel en fredelig art. De kan til og med holdes sammen med andre reker om du ønsker det.
Noen forslag til fisk du kan holde sammen med gabonreke er molly, cherrybarbe og kongotetra.
Vær oppmerksom på at heller ikke denne arten bør holdes sammen med store ciklider eller gullfisk, da den fort kan ende opp som mat. Dette på tross av at de blir såpass store.
Gabonreker er regnet som relativt vanskelige å holde da de krever stabile vannverdier. De trenger også litt strøm i vannet. De spiser nemlig i hovedsak alger og mikroorganismer som de fanger med viftene sine.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 20-30°C
- pH i vannet: 6,5-8,0
- Hardhet: 3-15 gh
4. Viftereke
Viftereker, akkurat som gabonreker, bruker viftene sine for å fange alger og mikroorganismer for å spise. Det gjør de til en enda mer spennende reke å holde i akvarier.
Selv om den ikke blir like stor som gabonreke, er dette likevel regnet som en stor reke, da den tross alt blir opptil 8 cm lang.
Viftereker kan nesten se ut som pinner der de står, men de kan også endre fargene på kroppen noe basert på hvordan de føler seg.
For deg som er interessert i å holde viftereker bør du være glad i et kar med mange akvarieplanter, da disse trives best i nærheten av masse vegetasjon. Plant derfor gjerne med alt fra anubias til javabregne og hornblad.
Som de fleste andre akvariereker er viftereker fredelige dyr. Du trenger heller ikke å holde de sammen med flere av sin egen art. Hvis du likevel gjør det vil de ganske enkel danne seg et hierarki der den sterkeste vil få den beste plassen for å fange mikroorganismer.
Det viktigste du gjør dersom du ønsker å holde viftereker sammen med fisk er å passe på at du ikke holder de sammen med kjente finnenappere som tigerbarbe. Det blir vanskelig for rekene å stå fremme med viftene sine for å fange alger hvis de hele tiden blir nappet på av alle fisk.
Husk at selv fredelige stimfisk fort kan bli finnenappere om de ikke holdes i en stor nok stim. Det er derfor alltid lurt å kjøpe minst 10, men gjerne og 15-20 individer.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 21-26°C
- pH: 6,5-8,0
- Hardhet: 3-15 gh
5. Biereke
Biereke er en av de vakreste rekene i hobbyen. Oppdrettsvariaten av denne arten har de karakteristiske hvite og røde stripene. Da det er de tydelige kontrastene oppdrettere har forsøkt å avle frem i mange år. Hvis du derimot får en fra Taiwan, der de opprinnelig er fra, vil de i hovedsak være røde, med små tynne hvite striper.
Akkurat som kirsebærreke er biereke en dverg-variant og blir ikke mer enn 3 cm lange. Dette er en fredelig art som trives best i en gruppe på 6 eller flere individer.
På grunn av et sterkt fokus på hvordan bierekene ser ut innenfor oppdretten, er ikke dette en av de mest hardføre rekene i hobbyen og anbefales ikke hvis du er helt ny til akvarier. Disse er nemlig avhengige av at vannverdiene er svært stabile.
Hvis du ønsker kan du holde disse rekene sammen med andre fredelige fisk. I så fall kan jeg anbefale blant annet dverggurami og rødmunntetra.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 20-25°C
- pH i vannet: 6,0-7,4
- Hardhet: 0-7 gh
6. Kardinalreke
Kardinalreke kan minne litt om biereke men i stedet for hvite striper har den i stedet hvite prikker. Denne reken er også regnet som en av de vakreste i hobbyen, men kan være litt vanskelig å få tak i.
De er ikke altfor vanskelige å drive oppdrett på, men hver hunn legger ikke mer enn omtrent 15 egg av gangen. Det har før til at prisene på kardinalreker kan koste alt fra 150 til 300 kroner per stykk.
Når du i hvert fall må ha 6 reker, og helst en gruppe på 15-30, kan det fort bli dyrt å velge denne arten.
Kardinalreke har forøvrig annerledes preferanser enn de fleste andre rekene på denne listen. De trenger svært varmt vann, så du er nødt til å velge en god varmekolbe. I tillegg bør pH helst ligge på over 7,5, selv om 7,0 er akseptabelt.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 26-30°C
- pH i vannet: 7,0-8,5
- Hardhet: 5-15 gh
7. Glassreke
Glassreke brukes til forskjellige ting i hobbyen. For dette er derimot dette ikke en vanlig reke man holder i akvarier, men i stedet en art man driver oppdrett på for å gi levendefôr til fisk som oscar, koi, praktbotia, flowerhorn eller andre store arter.
Grunnen til dette er ikke bare fordi glassreker rett og slett ser litt kjedelig ut, da de tross alt er gjennomsiktige små vesener, men også fordi de ikke lever lenger enn 1 år.
Å drive oppdrett på glassreker som fôr vil ikke bare gi fisken din masse god næring, men det vil óg sørge for at du har kontroll på hva du fôrer de, forhold i tanken og lignende, slik at du ikke fôrer med syke individer. Konsekvensen av å kjøpe levendefôr selv er i verste fall at det tar med seg sykdom eller parasitter over til fisken din.
Denne reken trenger følgende forhold i karet sitt:
- Temperatur: 18-28°C
- pH i vannet: 7,0-8,0
- Hardhet: 5-20 gh
Slik setter du opp et akvarium for reker
Selv om alle reker er langt fra like, er det en god del som gjelder for alle arter i akvariet. La oss ta en nærmere titt på ting det er lurt å vite før du begynner.
Innredning
La oss begynne med bunnlaget. Selv om det ikke gjelder for alle reker, er noen arter glad i å grave i sanden. Hvis du vil være på den sikre siden starter du derfor med å legge et bunnlag av fin sand.
Om sanden er mørk eller lys har ikke så mye å si, men et mørkt bunnlag kan få frem fargene til røde reker som biereke, kirsebærreke og kardinalreke ekstra godt.
Videre bør alle reker ha litt til mye vegetasjon. Her kan du innrede med kjente akvarieplanter som anubias, javabregne og lignende. Javamose er også en eksepsjonelt fin grobunn for mikroorganismer i karet.
Legg også til noen flyteplanter slik at rekene kan få litt skygge fra lyset. Da vil de i tillegg føle seg ekstra trygge.
Det vil legge seg alge på drivved og steiner som rekene kan spise av, så innred gjerne med dette også. I tillegg fungerer det naturligvis også godt som gjemmesteder for rekene.
Når det kommer til belysning er ikke de fleste reker veldig glad i for sterkt lys. Noe lys er derimot nødvendig for at alge skal vokse i karet, og så kan de alltid gjemme seg blant plantene for å få skjerming. Middels sterk belysning vil derfor passe godt til de fleste reker.
Vannverdier
Når det kommer til vannforhold er det et relativt bredt spekter på hva ferskvannsreker foretrekker. De aller fleste vil derimot klare seg fint på rundt 25-26 grader celsius, med enkelte unntak. For nesten alle populære arter i hobbyen vil du være nødt til å installere en varmekolbe.
Det samme kan sies om surheten i vannet da de aller fleste reker trives i vann med en pH på 7,0 eller høyere. Fordi skallet deres blir svakere i surere vann, foretrekker de fleste ferskvannsreker en pH på mellom 7,5 og 8,0, men husk at det er noen unntak til dette. Amanoreke trives for eksempel på en pH på mellom 6,5 og 7,0.
For at skallet skal bli sterkere bør det være noe hardhet i vannet. Hvor mye varierer, men det er likevel fint at gh i det minste ligger på 5. For enkelte arter er ideelt at det i stedet ligger på nærmere 10.
Med unntak av viftereke og gabonreke vil de fleste reker sette pris på lav strøm i vannet.
Husk likevel at det er viktig å ha et filter ettersom reker tross alt er sårbare når det kommer til nivåer av nitrat, nitritt og ammonium. Både filteret og vannbytter vil sørge for at disse nivåene holder seg nede.
Diett
Reker er generelt enkle å ha med å gjøre når det kommer til fôr. For det første vil kostholdet til alle reker bestå av alger og mikroorganismer. Dette får de i seg automatisk dersom du har satt opp akvariet ditt riktig.
Du bør for eksempel sørge for at det vokser alge i karet ved å ha akvarielys (eventuelt sollys i noen timer). Planter som javamose er spesielt bra for å sørge for at mikroorganismer formerer seg.
Dette vil derimot ikke være nok i de fleste kar, så du bør supplementere med noe fôr i det minste én gang om dagen 3-5 ganger i uka.
Her kan du benytte deg av alt fra rekefôr til spirulina, synkende algepellets, artemia og mikroorm.
Viftereker som gabonreke og viftereke bør forøvrig ha middels strøm i karet slik at de får fanget nok mikroorganismer.
Til slutt må du sørge for at de får i seg litt kalsium slik at skallet deres holder seg sterkt. Hvis du ikke fôrer med rekefôr kan du i stedet legge litt blanchert spinat i karet i noen timer hver uke.
Akvarievenner
De aller fleste reker kan gå godt sammen med mindre fredelige fisk. Vær uansett alltid forsiktig før du plasserer fisk (eller andre dyr) sammen med rekene dine. Kjente finnenappere kan for eksempel være nok til at skjøre reker blir stresset og dør.
Her er noen trygge akvariefisk å holde sammen med reker:
- Moskito-rasbora
- Stjernedanio
- Ildtetra
- Svart fantomtetra
- Kardinalfisk
- Rosentetra
- Otto
- Kileflekkrasbora
- Honninggurami
- Dverggurami
- Panda-pansermalle
- Neontetra
- Cherrybarbe
- Platy
- Guppy
- Sebrafisk
- Kongotetra
Ved siden av fisk kan du generelt holde reker sammen med andre reker. Snegler er også et godt alternativ, men pass på at du ikke velger en pestsnegle, da de fort kan ødelegge vannverdiene i akvariet ditt.
Krabber ville jeg derimot holdt meg unna, kanskje med unntak av mikrokrabbe som ganger mikroorganismer akkurat som viftereker.
Medisiner og vanlige problemer
Når du holder reker i akvarium må du være oppmerksom på at medisiner til fisk gjerne inneholder kopper. Kopper er dødelig for reker, og mange som er nye til hobbyen har dermed kommer tilbake til døde reker i sitt forsøk på å gjøre fisken sin frisk.
Om du skal bruke medisin i karet du holder reker i må du sjekke ingrediensene ekstra nøye. Det kan også være fordelsmessig å plassere fisken du prøver å få frisk i et eget kar.
Noe annet som ofte gir nye reke-eiere bakoversveis er at reker bytter skall. Du våkner opp en dag og ser til din forferdelse en død reke som ligger i bunnlaget. Om du derimot ser litt nærmere er det mest sannsynlig bare et skall.
Reker bytter skall for å kunne vokse seg større. I perioden etter at de har byttet skall vil de gjemme seg til det har blitt litt hardere. Det kan fort ta noen dager før de våger seg ut fra gjemmestedet sitt.
Dersom ingen i akvariet spiser skallet i løpet av noen dager bør du ta det ut av karet, da det fort kan hope seg opp med ammonium når det begynner å råtne.
Konklusjon
Har du funnet ut hvilken reke du har lyst på? Da er det i så fall bare å sette i gang med planleggingen av et akvarium.
Forhåpentligvis har denne guiden gjort deg litt klokere på hvilken akvariereke du har lyst på, og samtidig lært litt om hvordan du kan legge til rette for at de skal trives.
Uansett ønsker jeg deg masse lykke til med de nye rekene dine.
